Tekfisk får tak i Rogne til et lettbeint sommerintervju på en dårlig telefonlinje fra fjellgården hennes i Tafjorden i Møre og Romsdal.
Uvisst hvor villig havforskningsdirektøren deler fra privatlivet sitt, velger denne journalisten å starte på trygg grunn: Hos Havforskningsinstituttet, en av Europas største marine forskningsinstitusjoner.
– Hva er det viktigste du jobber med ved Havforskningsinstituttet nå for tiden?
– Vi har nå vært gjennom en utfordrende, men samtidig også veldig viktig periode. Vi har benyttet koronasjokket til å omstille oss til en mer digital virkelighet. All møtevirksomhet er selvfølgelig lagt om. Vi møtes oftere og annerledes. Det er delvis takket være krisepakkene at vi, i stedet for å klage, kan vi se på nye muligheter. I krisepakkene har vi fått et nytt kystfartøy, opprusting av fartøy og ikke minst nytt, digitalt havobservasjonsutstyr. Det jeg holder på med nå er anbud og forberedelser for høsten. Jeg jobber med strategier knyttet til senter for fremragende forskning og ikke minst nytt hovedkvarter for Havforskningsinstituttet. Det er fantastisk spennende.
– Havforskningsinstituttet har rundt tusen ansatte og gjennomfører en bråte med tokt hvert år. Hvordan har det vært å stå i jobben under pandemien?
– Det har vært en enorm arbeidsmengde og -innsats. Derfor smaker det utrolig godt med ferie!
– Ja, hvordan blir sommeren 2020?
– Sommeren brukes som vanlig til gårdsbruk. Du kan gå inn på muldalen.no: Der får du se en gammel ikon-gård, fra der «ingen skulle tru at nokon kunne bu». I hele går lå jeg under rosebusker for å grave dem frem. Hovedhuset har vi restaurert, og nå er det låvens tur. Vi er som et vaktmesterkompani, for vi har et gammelt hus på Sørlandet også.
– Hvem er i kompaniet?
– Mannen min Ola, som er professor på Universitetet. Og så har vi to gutter som er sivilingeniører, og svigerdøtre som innrulleres.
– Og dere savner ikke utenlandsturer?
– Overhodet ikke. Ferie er svarte sørgerenner under neglene. Spaferie for oss, er rett og slett at vi spar. Det blir man brun og sterk av.
– Hva fikk deg inn i fiskeri- og havbruksforskningen?
– Jeg har virkelig målbevisst jobbet for å få en jobb i ledelsen på HI. Jeg er cellebiolog, så det kan kanskje virke underlig. Jeg har jobbet innen medisin, landbruk og akvakultur. Men Havforskningsinstituttet er etter min mening Norges viktigste institusjon. For vi er en havnasjon. Jeg er en fagnerd, og alt jeg har lært kan jeg bruke på Havforskningsinstituttet. Jeg gleder meg til å stå opp og begynne dagen på jobb. For alt vi gjør er viktig. Det betyr ikke at alt er en dans på roser. Våre faglige råd er fundament for politikkutforming og -utføring. Vi må ha god kvalitet på det vi gjør, for det får konsekvenser for økonomien hos enkeltaktører og for AS Norge.
– Hvem inspirerer deg?
– Jeg har ikke noen spesielle rollemodeller, men jeg har to ting jeg lever etter: Den som har begge beina på jorda, står stille, så det betyr at du må være litt risikovillig og ta litt sats. Det andre er at du må leve ditt liv som om du skal dø i morgen, men planlegge som om du skal bli hundre. Man må ikke tro at man har så jækla god tid. Det er egentlig inspirert av Gro Harlem Brundtland. Skal du få noe gjort, må du gå til et menneske som har det travelt. Jeg er en av de menneskene som får gjort sykt mye, for jeg jobber alltid.
– Ja, selv på ferie jobber du?
– For meg er det ikke ferie på ligge på en solseng i ukevis. Jeg kan gjøre det en dag, se på havet og tenke. Men etter hvert får jeg lopper i blod. Da har jeg hørt på bølgeskvulp og kost meg og tenkt på jobb. Da er det mange eposter å sende og telefoner å ta!
– Hehe, det kan komme mye bra ut av det.
– Det er viktig å sette av tid til refleksjon. Det synes jeg er en undervurdert sportsgren, at man alltid skal høre på musikk eller skravlebabbel. Når man må tenke strategi langs så mange akser, må man ha ro.
– Hvis du var en fisk, hvilken ville du vært da?
– Håkjerring, kanskje? Jeg synes den er mystisk og magisk. Vi vet så lite om den. Og så har den et langt liv. Og så passer det at jeg er en kjerring, da vet du. Det er greit å være en det ikke går søtten av på dusinet.
– Hva er det aller flaueste som har skjedd deg på jobb?
– Det vil jeg aldri fortelle deg!
– Det nestflaueste da?
– Nehei, det liker jeg å gå og gremme meg over for meg selv. Jeg gremmer meg til jeg glemmer det.
– Hva blir den største utfordringen for fiskeri- og havbruksnæringen fremover?
– Å få et så lite som mulig miljøfotavtrykk. Det gjelder spesielt for oppdrettsnæringen som har et vekstpotensial. Der blir det spesielt tydelig. Og det kan vi greie.
– Hvordan vil forskningen bidra?
– En ting er å få bukt med sykdommer og parasitter, og det andre er at vi må få et mer bærekraftig fôr. Og i henhold til FNs mål, bør sjømatkonsumet gå opp fra 2 til 10 prosent. Sjømat er ikke bare torsk og laks. Vi må spise annerledes enn vi gjør i dag. Det gir mange spennende utfordringer, og nettopp derfor er det interessant å jobbe på Havforskningsinstituttet.
– Hva er du mest stolt over å ha oppnådd så langt i karrieren?
– Jeg synes jo at jeg er helt på toppen av min karriere. Jeg kan ikke få en bedre jobb, derfor sier jeg at det jeg er mest stolt og glad over er at jeg har fått jobben som direktør på Havforskningsinstituttet. Det er min drøm som er blitt til virkelighet.
Les også:
I fem uker skal forskerne dekke ti ganger Norges areal i jakten på makrell
HI anbefaler strandingsnettverk for hvaler som skylles i land
Havforskningsinstituttet er tilbake i rett spor etter koronapandemien