For første gang har fisketurister rapportert inn hva de har fanget og hva de har sluppet ut igjen.
, og viste at 41 prosent av fangstene sluppet ut igjen. I alt ble det rapportert inn 2,2 millioner fisk.
Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, reagerer på at så mye fisk slippes ut igjen og har etterspurt hvor mye av fiskens om overlever. Mer forskning må til, slår han fast.
Mangler penger
Dette er musikk i ørene til Keno Ferter. Han er med på Havforskningsinstituttets storstilte
, men skulle gjerne fått finansiert mer forskning.
– Jeg har fått avslag på mange fang og slipp-søknader på grunn av manglende relevans. Jeg er glad for at dette kommer på bordet igjen. Det gir tyngde i søknader. Nå håper jeg på mer finansiering, for det er et viktig forskningsfelt, sier han til Fiskeribladet.
Noe kan han likevel si om overlevelsen, og Ferter understreker at det er viktig å være klar over at ulike arter påvirkes forskjellig av fang og slipp.
Uskadet torsk overlever
I sin forskning har han funnet ut at torsk i liten grad påvirkes av å slippes ut igjen, så lenge den ikke har store krokskader og er tatt på relativt grunt vann. Andre studier viser at
, men der så ikke forskerne på ikke-dødelige effekter som stress, endret atferd eller indre skader som ikke synes.
Selv torsk tatt på dypt vann kan det gå bra med, til tross for at fisk med svømmeblære som blir tatt opp fra dypt vann, får barotraume eller dykkersyke som det også heter. 98 prosent av torsken som ble fisket på dypet i en av undersøkelsene overlevde å bli sluppet ut igjen. Dette kan imidlertid ikke overføres til andre arter.
Vet mindre om seien
Anbefalingen fra forskerne når man får torsk under minstemål, er å slippe den ut, uansett fangstdybde, så lengde den ikke er skadet.
– Men driver man med veldig mye fang og slipp på torsk fra dypt vann, bør man tenke seg om to ganger, sier Ferter.
Torsk er altså en art som overlever dykkersyken, men så har vi alle de andre artene. Og mange vet man for lite om, slik som seien.
– Den dykker ofte ned igjen, men vi vet ikke om den overlever. Det er definitivt en art vi må se nærmere på, sier Ferter.
7960 uer
Ueren derimot klarer ikke å dykke ned igjen etter å ha blitt tatt opp igjen fra dypet.
Fiskerlagsleder Kjell Ingebrigtsen er spesielt bekymret for utslippet av denne arten. Han tar utgangspunkt i at en uer er i overkant av 1 kilo. Når 7960 uer er sluppet ut igjen slik som fangstrapporten for turistfiskerne viser, mener han at det kan dreie seg om rundt 10 tonn som er sluppet ut igjen på havet.
– Det er en art som er sterkt regulert, og så får det ingen reaksjoner, sier Ingebrigtsen til Fiskeribladet.
Andre uerarter
Ferter kan imidlertid berolige fiskarlagslederen med at det sannsynligvis ikke er snakk om så store mengder. Det er heller slett ikke sikkert at det bare er den truede arten vanlig uer som gjemmer seg bak tallene. Det kan også være lusuer, og kanskje noen få snabeluer.
Jo lenger sør man kommer, desto høyere blir utslippsprosenten på uer i turistfiskerapporteringen. I Sør-Norge er vanlig uer ikke like vanlig som lusuer, opplyser forskeren. Derfor antar Ferter at mye av fisken som er rapportert sluppet ut igjen, egentlig er av denne arten.
– Det blir litt spekulasjoner, men jeg tror det kan ligge noe i det. Jeg kan garantere at det ikke bare er vanlig uer.
Ulike retningslinjer for hver art
Ferter understreker at det kan være mange forskjellige grunner til at folk slipper ut fisk som at det er snakk om undermålsfisk, at arten er fredet eller andre grunner.
– Poenget er at det er store forskjeller på hvordan artene blir påvirket av fang og slipp, så det er viktig å utarbeide retningslinjer for hver enkelt art. De må kommuniseres ikke bare til turistfiskerne, men også norske fritidsfiskere som har lignende utslippstall.
Han foreslår en løsning med en liste der man sammenfatter kunnskapen man har og så kan den oppdateres etter hvert som det kommer nye funn.
Ingen vil ha unødig dødelighet
– Hvor problematisk er et at fisken slippes ut igjen?
– Jeg vil ikke si at det er problematisk, men det er noe vi må se nærmere på så vi får best mulig overlevelse. Det er håndterbart å lage retningslinjer, og så lenge folk følger dem, tror jeg det blir ganske bra. Ingen er interessert i å avlive småfisk unødig.
Forskerne skal gå inn i tallmaterialet fra registreringene, og skal dessuten fortsette feltarbeidet på turistfiskeanlegg de neste ukene. På slutten av året skal de begynne å regne litt og se om de kan si noe om mengde i vekt.
På slutten av 2019 kommer de første resultatene fra fritidsfiskeprosjektet.
