Forsøket som HI nå gjennomfører i Hardangerfjorden er oppfølging av en lignende studie fra 2013-2014.
- Det er to ting som skiller dette forsøket fra lignende forsøk med merket laks. I stedet for å beskytte kontrollgruppen mot lakselus, har vi valgt å kunstig infisere den ene halvparten av individene med en kontrollert mengde lakselus. All laks ble også individmerket og en lusetelling ble gjennomført i forkant av slippet. Dette gjør at vi kan jobbe med overlevelse på individnivå, og ikke på gruppenivå som i mange tidligere studier, sier Rune Nilsen, senioringeniør og prosjektleder for overvåking av lakselus på vill laksefisk ved HI, til Tekfisk.
Han forklarer at dette gir bedre muligheter til å studere hvor mange lakselus som skal til før en eventuell økt dødelighet eller redusert vekst inntreffer.
Har vært overvåket i en årrekke
Lakselus har vært overvåket på utvandrende laks ved hjelp av tråling i ytre fjordstrøk i en årrekke. Resultatene fra dette viser at det i perioder, nesten hvert år, blir funnet laks med skadelig antall lakselus i Hardangerfjorden.
Les også:
- Andre studier som er gjort på laks har vist at lusa kan ha en effekt på sjøoverlevelse under gitte forhold. Dette blir brukt som utgangspunkt når vi forsøker å kvantifisere denne effekten med nye forsøk, opplyser Nilsen.
Feltdelen i det foregående studiet ble avsluttet i år. Resultatene blir nå analysert og vil bli presentert i løpet av senhøsten/vinteren.
- Alt tyder på at dette vil gi ny og spennende kunnskap på området, sier Nilsen.
Det siste slippet i det aktuelle forsøket ble gjort sommeren 2018. Eventuell gjenfangst i Etneelva kan derfor forventes de neste fire år, men de fleste fiskene er tilbake etter to år i sjøen.
- Feltdelen i prosjektet vil gå til og med sensommeren 2022. Der er derfor alt for tidlig til å si noe om resultatene fra dette prosjektet nå, påpeker han.
Forskerne har regelmessig funnet utvandrende laks med skadelige mengder lakselus i Hardangerfjorden.
- Vi vet at gitte nivåer av lakselus er skadelige og dødelige på grunn av tidligere forsøk med laks og lakselus under kontrollerte forhold i kar. Med andre ord finner vi individer som sannsynligvis vil dø som følge av lakselus, sier Nilsen, men påpeker at akkurat hvordan dette påvirker bestandene av laks er det likevel knyttet større usikkerhet til.
Utelukker ikke andre årsaker
Selv uten lakselus er det kun en liten andel av den utvandrende laksesmolten som overlever sjøoppholdet og returnerer tilbake til elva for å gyte.
- Vi kan derfor ikke utelukke at individene med mye lakselus likevel hadde dødd som følge av for eksempel predasjon, matmangel eller andre sykdommer. Likevel er det sannsynlig at den ekstra belastningen lakselusa representerer er ugunstig for villaksbestander, mener han.
For å isolere og kvantifisere effekten av lakselus på bestandene av villaks gjennomføres store feltforsøk med kontrollgrupper. På denne måten kan effekten med og uten lakselus studeres under ellers tilnærmet like betingelser, forklarer Nilsen.
- Lakselus tar livet av laks, men hvor mye kan vi ikke si noe sikkert om ennå. Vi kan likevel beregne en risiko for at laksen dør som følge av lakselus på bakgrunn av den kunnskapen vi allerede har, og på bakgrunn av de observerte verdiene på utvandrende laks.
Les også:
- Hvordan kan dere vite at det er lakselus som har tatt livet av vill laks og sjøørret, og at det ikke skyldes andre faktorer?
- Som nevnt er forsøkene designet slik at minst to grupper slippes samtidig, men hvor kun den ene opplever belastningen av lakselus. Dette gir oss to forskjellige grupper som slippes under ellers like betingelser. Eventuelle forskjeller mellom hvordan gruppene presterer i sjøen kan derfor tilskrives lakselus. Sannsynligvis er ikke lakselus den direkte dødsårsaken i naturen. Lakselus kan likevel svekke individene så mye at de dør av andre årsaker, sier Nilsen.
Undersøker også effekt av SAV-smitte
- I søknaden om å få gjennomføre forsøket oppgir dere at det er ønskelig å endre forsøket ved å inkludere også effekt av SAV-smitte som årsak til dødelighet på vill utvandrende postsmolt laks. Hva er grunnen til det?
- Pankreassyke (PD) hos atlantisk laks og regnbueørret forårsakes av salmonid alphavirus (SAV) og enzootisk på Vestlandet (SAV3) og Midt-Norge (SAV2). Infeksjoner og sykdomsutbrudd i oppdrettsfisk gir sannsynligvis et sterkt økt smittepress på villfisk og annen oppdrettsfisk i omgivelsene, sier forsker Abdullah Madhun ved HI.
Han viser til at PD-vaksinert smolt kan bli beskyttet mot smitte og/eller sykdom. Feltforsøk med utsett av smolt skal benyttes for å evaluere betydning av SAV-smitte for overlevelse hos utvandrende laksesmolt. Smolten skal PIT-merkes og deles i to grupper: én gruppe av 6.000 smolt skal vaksineres mot PD-sykdom og én ubehandlet gruppe på 4.000 smolt skal brukes som kontroll.
- Ved å registrere hvor mange voksne laks som kommer tilbake fra både uvaksinerte og vaksinerte grupper de påfølgende årene, håper vi å få et estimat på hvor stor påvirkning SAV-smitte har. Ingen har gjort tilsvarende forsøk med PD-vaksinert smolt tidligere. Det blir spennende å finne ut om det er forskjell i overlevelse mellom de to gruppene, sier han.
Bedre forståelse på sjøoverlevelsen
Som Nilsen allerede har påpekt, kan en ikke med sikkerhet si om den ville laksen dør av lus, PD eller andre årsaker før den kommer tilbake til elva.
- Slike forsøk gi en bedre forståelse av lakselusas betydning på den generelle sjøoverlevelsen. Dette kan videre benyttes til å beregne tålegrenser for lakselus i miljøet under smoltutvandring hos villaksbestander langs kysten, sier Nilsen.
Han påpeker også at både den foregående studien og dette studie er totalt avhengig av gjenfangst.
- Ved fella i Etneelva gjøres dette på en meget profesjonell måte, og gjenfangstraten er høy for denne typen feltforsøk. Fella driftes daglig gjennom hele sesongen, og det er der den aller største innsatsen i disse studiene legges ned.
