Så langt er det åtte prosjekter som har fått ja, og 57 som har fått nei.

- Regelverket er ikke snevert slik jeg oppfatter det, men Fiskeridirektoratet har gjort noen valg der det kan se ut som om man har snevret seg inn på noen teknologiretninger og noen typer aktører man har valgt å satse på, sa Thomassen i Nord Advokatfirma på Teknas Havbrukskonferanse nylig.

Et teknologiløft

Tema var utviklingstillatelser, ordningen for havbruksprosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.

Seksjonsleder Anne B. Osland i Fiskeridirektoratet leder avdelingen som gir tilsagn og avslag. 

- Det er en teknologiordning, et teknologiløft, og det er begrensninger i hva vi kan vektlegge. Det skal være de store prosjektene som det er betydelig risiko ved. Det er en del typer prosjekter vi ikke kan si ja til, sa Osland i sin presentasjon. 

Hun trakk frem at bortsett fra

 til Nordlaks og Salmars er det ikke veldig store prosjekter som har fått tillatelse.

- Aquatraz er et prosjekt som spinner videre på fortrinn vi har i Norge, sa Osland, og viste til den delvis lukkede merden til Midt Norsk Havbruk som

Aquatraz skal kunne erstatte vanlige merder på eksisterende lokaliteter, og ligge side om side med dem.

- Vi må si nei til kjent, etablert teknologi. Og vi kan heller ikke si ja til for like prosjekter, sa Osland. 

Den 16. oktober ble det satt ut rundt 180.000 fisk i Aquatraz-merden. Foto: Steingrim Holm/Midt-Norsk Havbruk

Her kan du høre podkast med Anne Osland (spilt inn før sommeren):