- Vi har en stor ryddeaksjon internt, sier Arnt Mjøen til Tekfisk.
Han har tittelen IT Business Partner Feed & Farming i Marine Harvest.
Mange systemer
Forrige uke var han på Teknas havbruksseminar i Trondheim for å snakke om hvordan havbruksgiganten jobber med digitalisering.
- Vi har så mange systemer, noe av det vi bruker mest tid på nå, er å rydde i dette. Vi har data, men sliter med å omsette det til informasjon vi kan bruke når vi skal ta beslutninger, sa Mjøen fra podiet.
Der viste han et talende bilde av de mange systemene til Marine Harvest.
- Vi jobber med å forstå sammenhengene. Måten vi jobber på i dag blir veldig erfaringsbasert, sa Mjøen.
Nyheter fra i går
Han er dermed i gang med å rydde i systemene, og få til bedre datainnsamling og bruk av data i selskapet.
Oppdretterne må bli enda bedre på sanntidsdata som brukes til beslutningsstøtte, mener han.
- Vi logger data, men vi er der at vi snakker om dagsrapporter fra i går, ukesrapporten fra forrige uke, generasjonsrapporten fra forrige generasjon. Jeg tror ikke vi i Marine Harvest er bedre eller verre enn andre, teknologien i bransjen er ganske lik, sa Mjøen.
Løfter nesten to millioner fisk
Årsakene til at det er slik, er flere:
- Bakgrunnen for at vi sitter med gårsdagens nyheter, er at metodene for datafangst ikke er gode nok. Organisasjonen er silobasert, og vi driver fremdeles og løfter fisk, sa Mjøen.
Med det siste mener han at prøvetaking og lusetelling i dag i stor grad skjer manuelt, ved å ta et visst antall fisk ut av merden.
- Vi løfter knapt to millioner fisk i året for å telle lus. Vi må komme bort fra det å løfte og telle og ta prøver manuelt, til å få sensorikk ned i merden. Om det er kamera, oksygenmålere eller andre ting, vi må få mer systematisk og kontinuerlig logging og måling av data, sa Mjøen.
Hver enkelt fisk
Han mener det må bli flere mobile enheter der registreringen gjøres med en gang, og sendes videre i systemet direkte.
- Det er snakk om å strukturere og ha en dypere strategi for hva vi gjør. Hvis vi får mer data, kan vi bedre se sammenhenger.
Løsningen er blant annet å komme nærmere fisken, og få mer informasjon om hvert enkelt individ.
- Mange aktører jobber med kamera- og sensorteknologi som gjør at vi har et realistisk håp om at vi innen få år kan begynne å identifisere enkeltfisken og følge utviklingen på dem, sa IT-sjefen.
Helsekort
På sikt håper han hver fisk kan få sitt eget helsekort som viser status og hvordan helsen utvikler seg.
- Vi jobber med å bygge et rammeverk der hver lokalitet bygges med ører og øyne som samler data som må til for å få mer proaktiv styring og drift av organisasjonen. Samtidig må det bygges ut på infrastruktursiden for å lykkes, sa han.
Planleggingen av et nytt operasjonssenter er i gang, og håpet er at det står klart om ett år.
- Vi har ikke bestemt hvor det kommer, det er på tegnebordet foreløpig, sier Mjøen til Tekfisk.
Med operasjonssenteret håper han at Marine Harvest kan ta igjen litt av det tapte.
- Vi er innforstått med at vi ikke er leader eller follower på fjerndrift, men vi har tro på at det vi gjør skal bringe oss fremst i køa. Først har vi basisutfordringer vi må løse: Vi må rydde i heimen, få felles dataformat og så kan vi begynne å ta i bruk litt mer av tjenester og teknologi.
For store?
I starten vil operasjonssenteret være et tradisjonelt fjernfôringsenter, slik flere andre oppdrettsselskap allerede har. Grieg Seafood
. Midt-Norsk Havbruk .
Marine Harvest har planer om å bake flere tjenester inn i det nye operasjonssenteret.
- Over tid vil det gå mer over til å være et informasjonssenter, der det jobber folk innen fiskehelse, teknisk vedlikehold og andre funksjoner. De kan for eksempel sjekke om laksen har det bra via kamera og dialog med personell på lokaliteten, og følge opp kritiske operasjoner knyttet til håndtering av fisk. Vi vil starte i det små, og bygge ut etter hvert, sier Mjøen.
Planen er å bygge flere slike sentre etter hvert.
- Vi må komme ajour, det er vi ikke i dag. Kanskje er det størrelsen som gjør at vi har trengt tid på å komme i posisjon, sier IT-sjefen.
- Ja, for hvorfor har dere ikke kommet lenger?
- Det er et godt spørsmål. Vi har mange enheter i Norge og utenlands. De har ulike forutsetninger og prioriteringer og vi har ikke vært bevisst nok på å strukturere opp. Samtidig er det et kostnadsspørsmål, sensorer for eksempel har vært dyre og har konkurrert om andre investeringer. Nå har prisen per sensor gått ned, og vi får hjelp av teknologiutviklingen, sier Mjøen.
PS: Marine Harvest
.
Her kan du høre podkast med Trond Kathenes, som leder digitaliseringsjobben i Grieg Seafood (spilt inn før sommeren):
