Jeg lar meg fascinere av gründere. Folk som kaster seg ut i det ukjente, ofte uten økonomisk sikkerhet, og med en arbeidstid som strekker seg langt ut over åtte til fire-livet. De har en idé som de synes er så bra at den bare må settes ut i livet, koste hva det koste vil.

I år har jeg snakket med all slags gründere: Forskere som

, en oljebasesjef som sa opp jobben for å , en som vil og en amerikaner som .

Camilla Aadland, redaksjonssjef i Tekfisk. Foto: Ketil Svendsen

Felles for de fleste er at alt tar mye mer tid enn de hadde trodd på forhånd. Ofte må de bruke like mye tid på å søke om støtte til utvikling og jakte på investorer som å utvikle produktet. Noen blir litt ulne når jeg spør hvordan de skal tjene penger på innovasjonen. Men alle brenner for det de holder på med.

Selv har jeg vært en slags mini-gründer i Fiskeribladet med nettavisen Tekfisk, som dekker teknologi og forskning i sjømatnæringen. 2019 har vært Tekfisk sitt første hele år, og antall lesere vokste i november med 48 prosent sammenlignet med november i fjor. Vi har skrevet masse om gründere, men også om nytt fiskeutstyr, nye båter, ny forskning, ny havbruksteknologi og mye mer.

I likhet med andre gründere opplever jeg at det er stort å se babyen vokse. Forskjellen på meg og de fleste gründere er at jeg har fått utvikle og bygge i trygge rammer med fast lønn på kontoen. 

Å slippe seg løs på dypt vann uten sikkerhetsnett, vet jeg rett og slett ikke om jeg hadde våget. Og det gjør at jeg er desto mer fascinert av alle som tør.