– Vi har knekt en kode, sier Dann-Roger Olsen og smiler forsiktig.
Vi står foran en gigantisk mikrobølgeovn hos Nordlaks i Vesterålen. I flere år har gründeren fra Øksnes, i samarbeid med Sintef, universitetet i Karlsruhe, to sjømatprodusenter og en tysk mikrobølgeteknologileverandør, jobbet frem et hemmelig våpen mot en av laksenæringas utfordringer, nemlig bakterier som snor seg unna renhold og gjerne gjemmer seg i hulrom og sprekker i produksjonsutstyr av plast. Mandag forrige uke presenterte de resultatene for offentligheten.
– Du må fortsatt ha gode renholdsrutiner, men at mikrobølger vil kunne hjelpe industrien i det daglige systemet med å holde bakterienivået nede, er jeg sikker på. Særlig i områder hvor det er vanskelig å komme til ved renhold, så kan dette absolutt være et hjelpemiddel, sier Arne Andersen i Nordlaks Produkter om prototypen de har testet ut siden i vinter.
Utfordring
Listeria er en av bakteriene som utgjør en særlig stor utfordring for laksenæringa, og det brukes store ressurser på å kontrollere og bekjempe den. Ifølge Nofima utgjør listeria trolig den største mattrygghetsutfordringen for norsk laksenæring. Listeria formerer seg ved lave temperaturer, trives der det er fuktig, og kan være vanskelig å bli kvitt om den etablerer seg i produksjonsmiljøer. Den sniker seg gjerne unna renhold i nisjer, som hulrom og sprekker, og kan produsere en mer motstandsdyktig biofilm på overflater.
Listeria finnes naturlig i miljøet rundt oss, men ved høy konsentrasjon i mat kan den være farlig for sårbare grupper. For et par uker siden kom EUs mattrygghetsorgan, EFSA, med en rapport om et listeria-utbrudd som har rammet tre europeiske land siden 2015. 12 tilfeller av listeria er registrert, det siste i mai i år, fire av disse har endt med dødsfall. EFSA mener listeria-tilfellene kan knyttes til spiseklare produkter av laks, og hypotesen er at forurensingen stammer fra en polsk produsent. Dette har de imidlertid ikke fått bekreftet, og de kan foreløpig ikke utelukke den norske råstoffleverandøren. EFSA antar at smittekilden fortsatt er aktiv.
Fra kjeller til lab
Gründer Dann-Roger Olsen fra Vesterålen har i mange år interessert seg for bakterieproblematikken, mye på grunn av det han selv har vært vitne til i næringsmiddelindustrien. Han driver selskapet Plastservice, den eneste sertifiserte bedriften i Norge til å reparere og desinfisere fiskekar i plast som næringsmiddelindustrien bruker i sin matproduksjon. I punkterte og skadde plastkar med doble vegger har han sett bakteriene florere.
Da fiskeridepartementet ikke tok henvendelsen hans om problematikken på alvor, tok Olsen saken i egne hender.
Listeria monocytogenes:
- Utbredt i jord, vann, kloakk og vegetasjon.
- Kan forårsake alvorlig sykdom hos både mennesker og dyr (listeriose).
- Gravide, eldre og personer med nedsatt immunforsvar er mest utsatt.
- Kan etablere seg i matproduksjonsmiljøer og smitte råvarer og produkter.
- Kan vokse helt ned mot 0 °C, men drepes ved varmebehandling.
- Risikoprodukter er langtidsholdbare, kjølte, spiseklare produkter inkludert røkt og gravet laks.
- Mange land Norge eksporterer laks til har nulltoleranse når det kommer til listeria.
(Kilde: Nofima)
I kjelleren hjemme i Øksnes begynte han derfor å teste ut en idé om en mer effektiv måte å desinfisere utstyret på. Et fiskekar i miniatyr, litt kloakk og en mikrobølgeovn ga de resultatene han håpet på, og var nok til å overbeviste forskere i Sintef om at dette var verdt å se nærmere på.
God effekt
En velkjent metode for å ta knekken på bakterier er varme. Ideen til Olsen i Vesterålen var å ta i bruk mikrobølger til å desinfisere utstyr i næringsmiddelindustrien. Han mente effektive mikrobølger kunne trenge gjennom plasten og drepe bakterier i sprekker og hulrom som ikke var tilgjengelig ved vanlig rengjøring og desinfisering med kjemikalier. Med støtte fra Regionalt forskningsfond satte Olsen og Sintef i 2014 i gang et forskningsprosjekt, med Nordlaks og Brødrene Sperre på laget. Siden har de kjørt en rekke tester i Norge og Tyskland, og utviklet en prototype som har vært i drift hos Nordlaks siden i vinter, et konsern som for ti år siden selv måtte sette i gang omfattende tiltak etter at det ble påvist listeria i filetfabrikken.
– Prosjektet har vist at vi med mikrobølgeteknologi kan oppnå 99,99 prosent dreping av vegetative bakterier i løpet av få minutter, sier SINTEF-forsker Kjell Josefsen, som har gjennomført målingene.
Utgangspunktet for prosjektet var plastkar, men under uttesting av piloten hos Nordlaks ble det klart at mikrobølgemaskinen kunne desinfisere alt av utstyr i plast, både kasser, spader og transportbånd.
– Vi har ikke funnet listeria, men andre bakterier, og prøver før og etter viser en fantastisk god effekt med nesten 100 prosent dreping. Den tar også knekken på alt av bakterier i biofilm, sier Andersen i Nordlaks.
