I 2021 gjennomførte Havforskningsinstituttet det aller første ressurstoktet på taskekrabbe. De siste ti årene er det blitt fisket rundt 5000 tonn taskekrabbe, et fiskeri som foregår langs hele kysten.
Toktet dekket den nordlige delen av Mørekysten mellom Molde og Frohavet, som er et sentralt område for taskekrabbefisket i Norge. Data fra toktet sammen med fiskeridata ble analysert i en masteroppgave og har gitt forskerne grunnlag for å se etter endringer i bestanden.
– Kraftig ned
I artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider, opplyses det at forskerne observerte en nedgang i mengden krabbe på Vestlandet.
– Fangstratene har gått kraftig ned, men de var tidligere veldig høye her i forhold til andre områder. Krabbene er riktignok mindre – noe som kan tyde på høyt fiskepress, sier Johanna Marcussen, som har vært ansvarlig for masteroppgaven.
– Vi tror at det som kan gjøre utslag her, er minstemålet på 11 cm fra Svenskegrensa til og med Rogaland.
Forskerne anbefaler å vurdere minstemål på 13 cm i hele Norge.
Data fra yrkesfiskerne
Fordi det ikke finnes fiskeriuavhengige tidsserier, var undersøkelsen basert på data fra yrkesfiskere. I de viktigste fiskeområdene på Vestlandet og Helgeland er det derfor bedre informasjon enn lenger sør og nord.
– Når vi ser på de ulike regionene ser vi at det er store forskjeller mellom dem, og vi finner også variasjoner over tid innad i regionene. De estimerte indeksene tyder på at nord for Stad har bestanden vært stabil eller økt, mens vi har funnet en nedgående trend siden 2016 på Vestlandet, sier Marcussen.
I Lofoten og Vesterålen har forskerne observert store variasjoner de siste 20 årene, både i bestandsindeksen, men også i fiskeaktiviteten.
I Skagerrak er det lite kommersielt fiske, og derfor finnes det lite data på taskekrabbe her. Observasjonene av bestanden er derfor mer usikre i det sørligste området.
– Er representativt
Det er også observert tendenser til nedgang i krabbebestanden i andre områder i Europa. Forskerne anbefaler derfor en føre-var-tilnærming i Norge og særlig i områdene hvor bestandsindeksene er veldig usikre.
– Det er generelt lite data på krabbe i Norge og det er derfor behov for en forbedret datainnsamling både fra fiskere og gjennom tokt, sier forsker Fabian Zimmermann.
Krabbetoktet i 2021 gjorde at forskerne kunne validere data de mottar fra yrkesfiskere. På toktet fikk de like mange krabber per teine, på tilfeldig utvalgte posisjoner, som referansefiskerne i samme område. Dette kalles for fangstrate og brukes til å si noe om endringer i krabbebestanden.
– Toktdataene bekrefter at data fra det kommersielle fisket er representativt og kan brukes til å følge endringer i bestanden, sier Zimmermann.
