I regjeringas
for 2019 legges det opp til å bruke 30 millioner kroner til forskning på økosystemer og havets helse.
Havforskningsdirektør Sissel Rogne lover at Havforskningsinstituttet skal ta i bruk «miljø-DNA, som går ut på å finne ut hvilke arvestoff som finnes i vannmassene, skriver instituttet på sine hjemmesider.
Alle skapninger etterlater seg rester av arvestoff, og da kan forskerne spore tilbake til hvilke arter som er til stede i sjøen. Dermed blir det for eksempel lettere å oppdage nykommere, slik som kongekrabben.
Forskerne ønsker også å teste ut om de kan beregne biomassen til artene i området, står det i meldingen.
Denne uka er bortimot 20 forskere fra USA, Irland og Norge samla i Tromsø for å drøfte hvilken informasjon havforskerne kan få ut av «miljø-DNA».
– Metoden er under utvikling, og vi holder på å teste ut hvordan DNA oppfører seg i sjøen – og om det er forskjell på hvor lenge DNA fra fisk, kval, plankton eller andre organismer blir i vannmassene før det brytes ned, sier genetiker Jon-Ivar Westgaard i meldingen.
