Produksjon av laks gir CO2-utslipp, og hovedårsaken til det er fôr og frakt.

Det vanlige er å legge cirka 20 kilo hel laks i en kasse og fylle på med 5 kilo is. På tur til markedet smelter en del av isen, men laksen holder seg fersk.

Med teknologien som kalles superkjøling kjøles laksen ned til cirka minus 1,8 grader, og den legges i kasse uten is. Den holder seg like godt, om ikke bedre. Med denne teknologien kan laksen også filtreres før den kjøles ned. Da får industrien mer laks i hver kasse og miljøavtrykket reduseres ytterligere, skriver Nofima i en pressemelding tirsdag.

– Dette er et eksempel på hvordan forskning og næring jobber sammen for bedre bærekraft. Superkjøling er en brikke i det store bærekraftspuslespillet, uttaler Odd Emil Ingebrigtsen i meldingen.

Grieg er i gang

Grieg Seafood i Alta har som første slakteri i Norge tatt i bruk superkjølingen av laksen når den transporteres til det europeiske markedet.

– På årsbasis kan vi spare 250 trailerlass som gagner miljøet, og vi kan spare 10 millioner kroner i kostnader, uttaler fabrikksjef Stine Torheim, i meldingen.

Men det er ikke helt enkelt å overbevise kundene om den nye teknologien. Ifølge Arild Aakre, salgssjef i Cermaq, møter man en ganske konservativ holdning når de vil selge superkjølt laks:

– Laks pakket i esker med is er den vanlige måten å transportere fisken på. Når kassen åpnes og det ennå er is i den, tenker fiskekjøpere og andre at transporten har gått bra. Superkjølt laks krever en holdningsendring, men vi opplever at spesielt daglig varekjedene i Europa ønsker mer bærekraftig laks. De er med på å endre holdningene, uttaler han i meldingen.

Har forsket i 20 år

Forsker Bjørn Tore Rotabakk i Nofima har forsket på dette området i mer enn 20 år. Han er sikker på at laksen får bedre kvalitet med superkjøling enn med tradisjonell ising:

– Med å kjøle fisken ned til cirka minus 1,8 grader er den fremdeles fleksibel og oppfører seg ikke som en frossen fisk. Dette fordi laksen inneholder sjøvann og fett som gir den et lavere frysepunkt enn null grader. Dersom markedet vil bare ha filet, kan vi i Norge beholde restråstoff av hode, finner og avskjær selv. Slik det fungere i dag sendes mye verdifullt råstoff ut av landet.