Det var budskapet til Manuel Barange, i FN-organisasjonen FAO, på konferansen «Science for Ocean Actions» i Bergen. Han viste til en studie som Malin L. Pinsky med flere har gjort, og som er publisert i forskningspublikasjonen Science.
Utfordringer
Her går det frem at fiskerier i hele verden står overfor en alvorlig ny utfordring med klimaendringene som drivkraft. Det vil berøre lokale og nasjonale fiskerier, så vel som regionale og internasjonale fiskeri, som er ganske uforberedt på de geografiske endringene som vil skje med de marine organismene i de kommende tiårene.
Forskerne har påvist at fisk og andre marine organismer allerede har flyttet til nye områder med en hastighet på 70 km per tiår, og disse endringene forventes å fortsette eller akselerere i årene fremover.
Mange arter vil sannsynligvis flytte seg over nasjonale og politiske grenser i de kommende tiårene, noe som kan skape nye konflikter i fordelingen av marine ressurser.
Krevende
– Mange økonomiske soner vil stå overfor utfordringer med bestander som krysser grensene, som krever institusjonelle og forvaltningsmessige tilpasninger. Håndteringen i forvaltningen vil være avgjørende for å minimalisere trusler, og gjøre mulighetene størst mulig, sa FAO-forsker Barange.
Mange økonomiske soner vil stå overfor utfordringer med bestander som krysser grensene, som krever institusjonelle og forvaltningsmessige tilpasninger
Manuel Barange
Han mener det ikke trenger bli et nullsumsspill, men det vil trolig føre til at noen vinner, mens andre taper.
Søk enkle løsninger
I en diskusjon etter sitt foredrag sa Barange at komplekse spørsmål vil kreve komplekse løsninger, noe statsledere bør forberede seg på. Han ble imøtegått av den kanadiske økonomiprofessoren, Rashid Sumaila, som mener at sjøl om utfordringene er komplekse, kan ofte løsningene være enkle.
Som eksempel viste Sumaila til at det gis subsidier tilsvarende 35 milliarder dollar til fiskeriene i verden. Mye i form av subsidiering av drivstoff, noe det ville vært enkelt å sette en stopper for, dersom statslederne bestemte seg for det.
– Hvis de hadde bestemt seg for noe slikt, ville 54 prosent av fiskeriene i de åpne havområdene ikke vært lønnsomme, sa han og viser til at de rike landene står for om lag 60 prosent av de globale fiskerisubsidiene, slik at tusenvis av fiskeavhengige samfunn sliter med å konkurrere med subsidierte rivaler.
Mindre enn 16 prosent av de samlede globale subsidiene er tildelt til småskala fiskere.
Mange klimaeffekter
I debatten ble det også vist til at det ikke er sikkert at det vil komme større mengder fisk til sonene i arktiske strøk, med varmere hav. Den amerikanske forskeren, Anne Hollowed, mener klimapåvirkning i nordlige breddegrader kan også føre til at det kommer arter som vil begrense andre arters vekstmuligheter.
Elisabeth Holland, som er havforsker i den karibiske øystaten Fiji, mener virkningen klimaeffektenes påvirkning på fiskebestandene i havområdene i Karibia vil sette store krav til samarbeidet mellom øystatene. Et havområde som i dag har et lite utbygget samarbeid.
