Fremtiden til norsk havbruk ser positiv ut, men det er avgjørende at vi tar grep og kommer oss forbi de flaskehalsene som hindrer oss i bærekraftig vekst. Bredden i norsk akvakulturteknologi har ført oss dit vi er i dag, og det er den samme kombinasjonen av kompetanse og pågangsmot som gjør at vi kan strekke oss enda lenger.
Høyere produksjonskostnader
Over flere år har en svært høy kilopris på eksportert oppdrettslaks bidratt til rekordstor omsetning for oppdrettsnæringen.
Samtidig har volumet i norsk lakseproduksjon nærmest stått stille siden 2012. Dette til tross for at Norge har en god innovasjonskultur, er et av verdens mest digitaliserte land, og har en stolt historie med maritimt pionerarbeid.
Siden 2005 har produksjonskostnadene i Norge økt med 90 prosent. Dyrere fôr, lakselus og andre kostnader knyttet til fiskehelse er viktige faktorer.
Sats på innovasjon
Samtidig er det også betydelige bærekrafts- og miljøutfordringer, på lik linje med øvrig industri.
har vært vesentlige bidrag til norsk havbruksnærings suksesshistorie, på lik linje med hvor avgjørende innovasjon har vært for olje- og gassnæringen.
En viktig forutsetning for videre vekst og konkurransefortrinn i vår sektor er at vi løfter frem nytenkning og mulighetene i ny teknologi. I motsetning til olje- og gassnæringen, har havbruksnæringen manglet en systematisk fremgangsmåte for utvikling og investering i gründerselskaper.
Gode, bærekraftige prosjekter
Derfor har vi tro på vekstprogrammer som
. Gjennom tilgang til kunder, investorer og store industriaktører, økes muligheten for suksess hos unge selskaper med behov for nettverk og kapital.Samtidig er det på både norsk og internasjonal skala et uttalt ønske fra kapitalsterke miljø at det er et behov for gode bærekraftige prosjekter som ønsker investorer.
FishGlobe er ett av 24 gründerselskaper som har vært med i Ocean og Opportunities. Der kom de i kontakt med investorer og samarbeidspartnere. Resultatet er et innovativt
som utnytter norsk klima og fjordlandskap med reduserte kostnader og økt fiskevelferd.Det forteller oss at havbruksnæringen trenger å satse mer på slike selskaper dersom vi skal klare en sunn og bærekraftig vekst.
Etterlyser sparring og kapital
Manglende tilgang til risikokapital – enten det er fra virkemiddelapparatet eller andre finansører – rammer spesielt gründere og unge selskaper. Å skaffe midler for å etablere bedrifter, innovere og utvikle gode ideer, tar mer tid enn det gründere gjerne har.
Suksessen til selskaper som FishGlobe er basert på dyktige gründere, men også tilgang til risikokapital fra investorer og risikoavlasting fra myndighetene.
Bidra til nye forretningsmuligheter
Havbruksnæringen må derfor ta et større ansvar for å koble tilgjengelig og risikovillig kapital med innovasjon og nytenkning. Som et steg kan virkemiddelapparatet og etablerte selskaper være mer frempå og investere tid og ressurser i gründere og unge selskaper.
Det kan være nettopp disse selskapene som kan bidra til bærekraftige løsninger på dagens og fremtidens utfordringer, samtidig stimulere til vekst, gjøre næringen mer tilpasningsdyktig og bidra til økt
Viktig med møteplasser
Å drive med innovasjon i etablerte selskaper kan også være krevende. Man kan se seg blind på nye muligheter og egen suksess. Samtidig etterlyser mange vekstselskaper flere muligheter til sparring med industriaktører.
Unge selskaper har gode initiativ og evner å tenke annerledes, men kan også bli blind på egne ideer. Vekst- og akseleratorprogram og næringsklynger kan tilrettelegge for slike møteplasser, hvor diskusjoner og etableringen av samarbeid kan skape innovative og bærekraftige løsninger.
«Innovate or die»
Det er ikke de største og mest ressursrike selskapene som overlever, men de som evner å respondere på forandring. For å forstå forretningsmantraet «innovate or die», er skjebnen til selskapene Nokia og Kodak gode illustrasjoner.
I 2007 var Nokias markedsandel på over 50 prosent. Samme år ruslet Steve Jobs ut på scenen og introduserte Apple Iphone. Ved utgangen av 2012 var Nokias markedsandel på snaue 2,8 prosent, og mobilverdenen var snudd opp ned.
Både Kodak og Nokia var dominerende aktører innenfor sine bransjer, men bukket under for mindre aktører fordi de ikke evnet å utnytte mulighetene i ny teknologi eller tilpasse sine forretningsmodeller i takt med digitaliseringen. Det var ikke det at de ikke kjente til teknologien, men de forsto ikke hvordan den kunne anvendes.
Åpent havoppdrett
Også i eksportmarkedet er det store og forholdsvis nye aktører som melder seg på banen for å konkurrere. Et eksempel er den rivende utviklingen som skjer innen åpent havoppdrett, hvor blant annet Kina viser en stor vilje til å investere i ulike teknologier og prøve ut innovative løsninger.
Økt internasjonal konkurranse, med aktører som tenker nytt, er et tydelig tegn på at vi må jobbe å bli enda mer kostnadseffektive og bærekraftige.
Norge har et betydelig komparativt fortrinn for lakseproduksjon, med store kystområder med riktig temperatur og fjorder som beskytter mot vær og vind. Vi har med andre ord store forutsetninger for en fortsatt eventyrlig havbrukssuksess i Norge.
Kan alltid bli flinkere
Det havbruksnæringen kan lære av skjebnene til Kodak og Nokia er at vi må unngå å bli blendet av egen suksess.
Det er alltid noen som kan bli flinkere enn det vi er i dag. Skal vi beholde vår globale markedsposisjon, må næringen holde tritt med utviklingen og investere i gründere og unge selskaper som kan utfordre konvensjonelle løsninger og bidra til at vi vokser forbi utfordringene vi står overfor.
