Fartøyet til 1,4 milliarder kroner ble riktignok døpt og tatt i bruk allerede i 2018, men det var først på mandag at havforskningsdirektør Sissel Rogne kunne gi nøklene til doningen til eier og Polarinstitutt-direktør Ole Arve Misund.

Bak ligger et langvarig, nasjonalt samarbeid mellom nettopp Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø. Overrekkelsen foregikk under en seremoni på skipsbroen, melder Havforskningsinstituttets hjemmesider.

– For å realisere båten var det nødvendig med et nasjonalt samarbeid mellom de store institusjonene som driver polarforskning til havs, siteres Misund på.

Rektor ved Norges arktiske universitet i Tromsø, Dag Rune Olsen, havforskningsdirektør Sissel Rogne og direktør i Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund, foran Kronprins Haakon under overleveringen. Foto: Elin Vinje Jenssen/Norsk Polarinstitutt

0 til 5,8 knop på 90 meter

Primære operasjonsområder er klodens ytterpunkter i Arktis og Antarktis. Skroget er isbrytende, og takler istykkelser på opp til tre meter i drøye fire knops fart. Tykkere is gjør bruk av «løpefart», eller ramming, som det heter. Da drar fire hovedmotorer 10.900 tonn fartøy opp fra 0 til 5,8 knop på 90 meter, før det braser inn i isen.

I dag klapper imidlertid fartøyet fra kai, med kurs for Polhavet. Forskningsgiganten står nemlig sentralt i «Arven etter Nansen»-programmet, som omfatter ti norske forskningsinstitusjoner, blant annet universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo, i tillegg til NTNU. Dette er et av de største, norske forskningsprogrammene gjennom tidene. Programmet forsker på klimaendringer og konsekvenser som minskende isdekke.

Barnesykdommer fra dag én

Tidligere tokt og bruk har avdekket barnesykdommer ved det italiensk-byggede skipet. Ikke bare ble overleveringen fra verftet forsinket på grunn av feil, også et tokt i polare strøk måtte avbrytes.

Der er gode dimensjoner og gode kår for havforskere om bord på «Kronprins Haakon». Skipet har et mannskap på 16, i tillegg til to instrumentteknikere. Der er også køyplass til 37 forskere og andre gjester om bord. Lengden er 100 meter, bredden er på 21 meter og fartøyet stikker 8,5 meter dypt. Bruttotonnasje på 10.900 tonn, og bunkers og drivverk et på 22.000 hester gir 15.000 nautiske mil over 65 dager før det må bunkres på nytt.

Forskningsskipet kan gå både i åpent vann og i is, men har slitt med barnesykdommer. Foto: Lis Lindal Jørgensen, HI

– Det er formelt sett Havforskningsinstituttet som overleverer båten til Norsk polarinstitutt i dag, og det er noe vi gjør med stor glede. «Kronprins Haakon» er en fantastisk båt, som det ikke finnes maken til i Norge. Nå skal vi bruke denne flotte isbryteren til grensesprengende forskning og godt samarbeid mellom oss i Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet og Universitet i Tromsø, sa havforskningsdirektør Sissel Rogne under overleveringen.

Om bord finner vi utstyr fra øverste hylle, noe som også inkluderer et auditorium for 50 personer, en vær- og klimastasjon, 14 faste og tre flyttbare laboratorier, kjølerom og fryserom i tillegg til ulike typer trål.