En sild er en art, men det finnes flere «varianter», ulike populasjoner som lever litt forskjellig fra hverandre. Noen gyter på våren, noen på høsten og noen på vinteren.
Å vite «hvem som hører til hvor» og hva som skiller de ulike populasjonene er nyttig kunnskap for å kunne forvalte silda bedre, påpeker Havforskningsinstituttet i en artikkel.
Kan skille populasjoner
Sammen med gode kolleger fra Danmark, Tyskland og Sverige har havforsker Florian Berg utviklet en ny analysemetode som gjør det mulig å undersøke hvilken populasjon ulike individer tilhører – basert på genomsekvensering. Denne sekvenseringen gjør det mulig å analysere og sammenlikne flere millioner markører av fisken.
– Hver fisk har et unikt genom, men blant populasjonen er noen markører alltid like. Det gir oss muligheten til å skille populasjoner fra hverandre, forklarer Berg i artikkelen.
For å teste ut metoden, undersøkte forskerne fangster fra Nordsjøen, Norskehavet og Østersjøen.
– Vi analyserte 3734 sild, hentet inn fra ulike gyteområder, der vi vet at sildepopulasjonene ikke mikses sammen. I tillegg analyserte vi data fra beiteområder der populasjoner blander seg. Disse dataene har vi fra tokt i perioden 2002 til 2021.
– Nå har vi et nytt og bedre bilde på de ulike populasjonene til atlanterhavssilden og hvordan de blander seg, sier HI-forskeren.
Større og viktigere
En populasjon forskerne har vært bekymret for, er den vårgytende silda i den vestlige Østersjøen. I denne studien ser forskerne at størrelsen på bestanden har vært overestimert – altså står det enda verre til enn først antatt. Den gode nyheten er at forskerne finner at den høstgytende silden i vestlige Østersjøen – som skiller seg genetisk fra den vårgytende – er en større og viktigere bestand enn man har trodd.
– Man har trodd at den høstgytende silda har hatt liten betydning for fiskeriene, men vi ser at den bidrar betydelig inn i blandede bestander. Det vil kanskje også øke framover, på grunn av klimaendringene, sier Berg.
– Dette funnet tyder på at vi gjerne må evaluere på ny igjen hvordan vi definerer ulike bestander fra hverandre.
Skal kartlegge
Kunnskapen om sildepopulasjonene kan brukes til å forbedre overvåkningen av sild, slik at man kan unngå overfiske. Eller, til å gjenoppbygge bestander.
– I dag bruker vi faste grenser, for eksempel 62 grader nord, for å skille bestandene fra hverandre. Med denne metodikken kan vi kanskje på sikt gå over til mer fleksible grenser, der vi følger vandringsmønsteret til de ulike populasjonene, sier Berg.
I tiden framover skal forskerne jobbe videre med å kartlegge de ulike populasjonene av sild langs norskekysten.
