Bølgekraftverket hans har overlevd utenfor Stad. Nå vil han erobre verden.

Denne saken ble først publisert 18. mai 2022.

Geir Arne Solheim spiller trommer og bass i metalband, og er ikke ukjent med lydbølger og mye energi. I rollen som produsent har han også lært seg å temme ellers uregjerlige soniske bølger.

– Hvis vi isolerer lyd og plasserer frekvensene i lydbildet sånn at de ikke konkurrerer med hverandre, får vi et mer behagelig lydbilde, sier han.

Kort fortalt splitter oppfinnerens kraftverk også bølgefrekvensene, slik at de litt større, lengre bølgene går i ett kammer, og at de små bølgene går i et annet kammer. Hør mer om teknologien bak i denne podkasten:

I 2015 ble denne løsningen montert i baugen på en fiskebåt. Den kunne produsere energi til mellom 15 og 20 husstander årlig. Det tilsvarer 320.000 kilowattimer.

Gründeren og det lille selskapet Havkraft AS har utviklet modulære bølgekraftverk på fastlandssiden av Måløy. 13 år etter starten er de klare med en offshore-klasse kraftverk kalt OceanONE, og for å hente inn nye eier som skal løfte ideene til nye høyder.

Fem ganger energipotensial

Solheim kan regnes som en veteran i bølgekraftbransjen, med fartstid siden slutten av 1990-tallet. Det som lokket var utsikten til å dra nytte av en naturressurs med et fem ganger større energipotensial enn vindkraft. Det var det som fikk ham til å hoppe av drømmen om en karriere som lærer.

– Hvis alle andre energiformer ble forbudt, så vil bølgekraft kunne forsyne hele verden til evig tid med energi.

Like muligheter og samspill på havet må stå sentralt, mener Solheim. Han er opptatt av gode prosesser og en nasjonal plan.

– Vi kan ikke ofre fiskeri og gytefelt, sier han, vel vitende om at bølgekraft er langt mindre arealkrevende enn både vindkraft og solkraft, som krever 50 ganger mer armslag.

Spektakulært havari

Den tanken har han ikke vært alene om. Allerede i 1799 ble det første patentet søkt. Utallige bøyer og mindre installasjoner henter kontinuerlig ut mindre mengder strøm til små behov. De store kraftverkene har imidlertid latt vente på seg. Interessen rundt bølgekraft har bokstavelig talt gått i bølger, med knuste anlegg som naturlige bunnpunkt i bølgedalene. Det er nemlig store, og uforutsigbare krefter i sving.

Et anlegg i Øygarden kommune utenfor Bergen er ett slikt anlegg. Det ble etablert i 1985 av Kværner Brug og Norwave, og havarerte spektakulært og under bred mediedekning få år senere. For mange døde tanken om levedyktig bølgekraft under denne hendelsen.

Utvikling over lang tid

Solheim vil imidlertid ikke være med på at alle historiske forsøk har vært forgjeves.

– Det har vært en utvikling over lang tid. Det er jo en veldig høykonsentrert energiform som krever at du har tungen beint i munnen og tikker alle boksene. Du kan ikke hoppe over et ledd uten at du blir straffet for det.

Havkraft AS startet han opp i 2009, med en filosofi som kanskje skiller selskapet fra mange andre aktører. De skynder seg nemlig sakte. Han tror styrken ligger at de er små, og at de ikke gaper over mer enn de kan.

– Med en gang det har vært litt oppmerksomhet rundt det politiske, så har alle mobilisert, men ikke rigget seg for å gjøre hjemmeleksen skikkelig.

Det har Deknepollen-selskapet tilsynelatende gjort: Generatorer, bølgeseparatorer og rigg har vært testet møysommelig i ti centimeters bølger i tank, og allerede i 2015 i tolv meters bølger utenfor Stad.

– If you make it there, you'll make it anywhere, ler Solheim på internasjonalt nynorsk.

Solheim forteller at uvitenhet om hvor tøft dette havområdet er, gjorde at han selv sov godt om natten gjennom testperioden. Det gjorde ikke det båterfarne teamet mens det raste orkan langs kysten. Testen var imidlertid en suksess for det lille kraftverket.

– Det var garantert verdensrekord i å utsette det for store bølger!

Svingende vannsøyle

Havkrafts patenter på blant annet Havkraft Wave Energy Converter – en bølgekraftkonverterer – er basert rundt såkalt svingende vannsøyle, en av flere ulike måter å hente energi fra havet på.

Svingende vannsøyle-anlegg står loddrett på sjøen, og vannet driver stempler som igjen driver en turbin. Turbinen går samme vei uansett hvilken vei vannet beveger seg.

Et annet patent er på en såkalt punktabsorbator, som tilfører mer energi ved å kontrollere bevegelsen til selve anlegget i sjøen. Denne oppfinnelsen bærer navnet Powerbooster, og skal «øke absorbasjonsbredden i energiopptaket», eller øke graden av energi bølgene gir.

Kraftverket er optimalisert i både en frittstående versjon for faste anlegg, og en frittstående offshore-variant. Den første varianten fungerer best på områder med kortere, mellomstore bølger, mens offshore-versjonen forsterker lange havbølger ved å bevege seg mot disse.

– Plattformløsningen responderer på de lange bølgene sånn at den vil dyppe hele kraftverket opp og ned i motfase mot bølgene.

Yin og yang

Solheim har deltatt i et strømmet TEDx-foredrag, en foredragsplattform med høy stjerne blant både teknologer og samfunnsengasjerte seere. Der fortalte han om mantraet sitt om «ikke å la noen i stikken».

– Det er samfunnsdelen, der vi må lage løsninger som er tilgjengelig for alle.

Det betyr å sikre kraft til fattige kystområder og utviklingsland der man i dag i stor utstrekning er avhengige av dieselaggregater. Demokratisering av energiproduksjonen, og balanse i naturen står gründerens hjerte nært. Selv om teknologien og eierskapet i dag er norsk – «i fremtiden kan vi være en bølgenasjon» – skal de tekniske løsningene kunne produseres kortreist og lokalt hvor som helst i verden.

Mange av de naturlige lokalitetene vil typisk være i nærheten av eksisterende oppdrettsanlegg, og vil ikke være en ytterligere arealbelastning. Modultanken gir også rom for å skalere omfanget av kraftverket, slik at mindre kraftbehov og finansiering kan betjenes gjennom færre såkalte convertere på rekke og rad.

Stor interesse

Interessen fra inn- og utland er stor, forteller gründeren. Noen videre markedsføring har de ikke gjort mot utenlandsmarkedet – ennå. Målet er imidlertid intet mindre en verdensdominans.

– Vi forventer vel egentlig en eksponentiell vekst, i hvert fall hvis vi klarer å få organisasjon til å følge med!

– Hvordan sikrer du at verdiene blir med videre på veien?

Solheim trekker frem både hundre års tenkt levetid og annenhåndsverdi til å sikre bærekraft og mindre monopol i kraftmarkedet.