I snitt fanges syv knølhval og 11 spekkhoggere i norske sildenøter hvert år. Men flesteparten slipper fra det med livet i behold, viser forskernes beregninger.

Forsker Arne Bjørge Foto: Privat

For både knølhvaler og spekkhoggere dør om lag 0,007 prosent av bestanden på denne måten.

– Dette er et veldig lite problem når vi tenker på bevaring av bestandene. Men ut fra et dyrevelferd-synspunkt er det problematisk med hvert dyr som blir fanget og kanskje drukner, sier havforsker Arne Bjørge på Havforskningsinstituttets nettsider.

Rett i matfatet

De fleste storhvalene som havner i fiskeredskaper, blir fanget under sildefisket med ringnot. Da er ofte knølhval og spekkhoggere like interessert i sildestimene som fiskerne, og kan komme for nær sildenøtene.

– I snitt går 7 knølhvaler og 11 spekkhoggere i snurpenøter under sildefisket hvert år, sier Bjørge.

Dette er relativt lave tall, mener hvalforskeren, men i perioden fra 2016 til 2018 ble veldig mange knølhvaler og spekkhoggere fanget i sildenøter. Da foregikk sildefisket i trange fjorder i Troms, og det ble dermed trangere for både fiskerne og hvalene, viser Havforskningsinstituttet (HI) til.

Få dør

Det er lav dødelighet blant hvalene som blir fanget under sildefisket. Fem prosent av knølhvalene og seks prosent av spekkhoggerne som blir fanget under sildefisket, dør. Det skjer altså ikke hvert år at noen av disse artene dør i fiskeredskaper.

– Selv om en del hvaler blir fanget, blir de som oftest sluppet fri i live. Det skyldes at fiskerne ser når det skjer, og kan slippe dem løs, sier Bjørge.

Bjørge er en av forskerne bak en fersk artikkel i tidsskriftet Marine Mammal Science om bifangst av storhval. Beregningene bygger på data fra tre kilder: Fiskeridirektoratet og Kystvaktens inspeksjoner på fiskebåter, innmeldt bifangst fra fiskerne selv og data fra den havgående referanseflåten, opplyser HI.