På verdensbasis er etterspørselen etter skalldyr økende, og dette er verdifulle ressurser som betales godt. Vi har tre store fiskerier etter krabbe i Norge, det er fisket etter taskekrabbe, kongekrabbe – og nå også snøkrabbe.
Mange år med taskekrabbe
Fiske etter krabbe i norske kystfarvann har vært dominert av den kjente taskekrabben i mange år. Dette fiskeriet er verken adgangsregulert eller regulert med kvoter, men det er satt et minstemål for den.
Ann Merete Hjelset
- Jobber som forsker ved Havforskningsinstituttet i Tromsø.
- Tok doktorgrad på utviklingen av kongekrabbebestanden.
- Var toktleder på det første rene snøkrabbetoktet som har vært gjennomført.
Taskekrabben har det vært fisket på langs norskekysten i mange år, og landingsstatistikker finnes helt tilbake til slutten av 40-tallet. De siste årene har det vært landet rundt 5000 tonn, og fiskeriet strekker seg fra Skagerak i sørøst til Lofoten i nord.
Taskekrabben finnes nå så langt nord som til Troms fylke, men det er begrensninger i forhold til mottak og omsetning som gjør at den ikke utnyttes helt nord i sitt utbredelsesområde.
Kongekrabbe er vinneren
Den større kongekrabben ble satt ut i Kola-fjorden på 70-tallet og har siden spredt seg til våre farvann. Etter hvert ble det etablert et fiskeri på denne arten også.
Dette fiskeriet er både regulert og uregulert og startet opp i 1994. Det regulerte fiskeriet foregår i Øst-Finnmark fra grensen mot Russland i øst til Nordkapp, og det uregulerte videre vestover fra Nordkapp.
I 2018 ble det landet rundt 2000 tonn i det kvoteregulerte fisket og 160 tonn i det uregulerte fisket. Kongekrabben er vinneren prismessig, og den representerte en førstehåndsverdi på rundt 400 millioner norske kroner i 2018.
Snøkrabben sprer seg raskt
Så over til den nyeste arten i de norske fiskeriene etter skalldyr, snøkrabben.
Snøkrabben er utbredt i Beringhavet sør til Japan, Alaskagulfen og til Aleutene (USA) i øst. Den finnes også i Tsjuktsjerhavet, den er registret i det Øst-Sibirske havet og i Laptevhavet. Den nyeste observasjonen av snøkrabben ble gjort i Karahavet i 2012. I tillegg finnes det store bestander langs atlantisk side av Canada og vestkysten av Grønland.
Snøkrabben ble registrert første gang av russiske forskere sørøst i Barentshavet i 1996. Etter at det første individet ble observert, ble det forløpende registrert flere individer som bifangst under fiske med trål.
I begynnelsen var observasjonene hovedsakelig på russisk sokkel, men fra 2004 ble den også tatt på norsk sokkel. Spredningen har gått ganske raskt, og i dag er den vanlig i store deler av det sentrale Barentshavet. Spredning innad i Barentshavet har nok foregått både ved larvedrift og vandring av store individer.
Denne arten liker seg ute på dypere vann sammenlignet med de øvrige krabbene som det drives fiske etter. Dens utbredelse styres nok mest av temperatur, siden dette er en kaldtvannsart, det vil si den trives ved bunntemperaturer godt under 3 grader.
Fiskeri siden 2012
Kort tid etter at snøkrabben etablerte seg i Barentshavet, startet det opp et lite fiskeri i 2012. Innsatsen i fiskeriet økte raskt, og det var både norske, russiske og tredjeparts land som deltok i fiskeriet i begynnelsen.
I de første årene foregikk fisket hovedsakelig i Smutthullet, det området i Barentshavet som er omgitt av Norges økonomiske sone, Fiskevernsonen ved Svalbard og Russlands økonomiske sone. Det viste seg å være et område med svært gode fangster, og i 2015 ble det totalt landet 18.000 tonn snøkrabbe fra Barentshavet.
Fra og med 2017 skjedde det en omlegging av fisket, da Russland og Norge stengte sine deler av Smutthullet for andre land. Det norske fisket foregår nå i Fiskevernsonen ved Svalbard, i norsk økonomisk sone, og i den norske delen av Smutthullet. Russerne har valgt foreløpig ikke å fiske i Smutthullet etter 2017, men holder seg i sin økonomiske sone.
Snøkrabbe
- Snøkrabbe ble første gang funnet på Gåsbanken sørøst i Barentshavet i 1996.
- Genetiske analyser viser mer slektskap mellom krabber fra Barentshavet og Beringstredet og østkysten av Canada enn med krabber fra Vest-Grønland.
- Hypotesen er derfor at krabben har spredt seg ved vandring vestover fra Tsjuktsjerhavet, nord for Beringstredet, og inn i Barentshavet
- Det er fremdeles er det en god del usikkerhet om – og hvordan – snøkrabben påvirker økosystemet i Barentshavet.
- Enkelte studier indikerer at snøkrabben kan påvirke bunnfaunaen
Kilde: HI
Verdifullt fiskeri
Snøkrabben er i ferd med å bli et nytt og verdifullt fiskeri i Barentshavet og et viktig fiskeri for Norge. Globalt går snøkrabbekvoter og snøkrabbefangster nedover, men i Barentshavet har vi en situasjon der bestanden vokser, både på norsk og russisk side.
Fra å være et uregulert fiskeri, ble det regulert med blant annet fangstbegrensing fra og med 2017 – i både det norske og det russiske fiskeriet.
Snøkrabben ble først oppdaget på russisk side, sørøst i Barentshavet, og bestanden har høyest tettheter der i dag. Mesteparten av norsk sokkel har enda ikke krabbetettheter av kommersiell interesse. Det vi anser som potensielt leveområde for snøkrabben, er betydelig større enn dagens fiskeriområde, så muligheten for utvidelse av fangsområdene er tilstede.
Må gå seg til
Etablering av forvaltning av nye fiskerier trenger noe tid for å gå seg til. Det gikk fem år med fiske før det kom en snøkrabbekvote på plass, og enda er det mye vi ikke vet om snøkrabben som kan ha relevans for forvaltningen.
Overvåkning og forvaltning av skalldyr er en komplisert affære. Ofte er det kun ett av kjønnene som det fangstes på, og krabbene skal vokse seg til en gitt størrelse før de er fangstbare. Snøkrabben kan leve i opptil 15 år, og den er tilgjengelig for fiske i bare tre–fire år etter at den oppnår sin fangstbare størrelse til den dør naturlig.
Det har vært landet rundt 3000 tonn snøkrabbe i det norske fiskeriet det siste året, noe som representerer en førstehåndsverdi på 164 millioner kroner. Det er fortsatt kongekrabben som er den mest verdifulle, mens taskekrabben leder an i størst landet mengde. men med lavest totalverdi.
Havforskningsinstituttet jobber daglig med å utvide kunnskapen om denne nye arten i Barentshavet. Forvaltningsmålet er en bærekraftig høsting av snøkrabben som gir grunnlag for verdiskapning i samfunnet. Dette må gjøres via to delmål, maksimering av fangstutbyttet på lang sikt – og å minimere risikoen for uønskede økosystemeffekter.
