Fredag omtaler Universitetet i Bergen (UiB) en studie som har sett på klimakonsekvensene av at Storbritannias gikk ut av EU. Studien er gjort i samarbeid med Research Institutes of Sweden (RISE) og organisasjonen Fiskebåt
– Alarmerende endring
– I Nord-Atlanteren tillater internasjonale avtaler ofte flåter å følge fisken over nasjonale grenser. Dette gjør det mulig for fiskere å fange fisken der det er mest effektivt, skriver UiB.
Men brexit, som Storbritannias valg er blitt kjent som, førte til at norsk makrellfiske ble utestengt fra britisk farvann.
– Ved å studere brexit som et naturlig eksperiment, brukte forskerne åpne fiskeridata for å avdekke konsekvensene. Resultatene avslører en alarmerende endring i fiskeriets ytelse og karbonutslipp, skriver universitetet.
Dobling
Da norske fartøyer ble utestengt fra britiske fiskeområder, ble de tvunget til å fiske i mindre effektive områder. Fangsten per fisketur ble nesten halvert. I tillegg førte dette både til en dobling i antall turer per fartøy, og dobling i drivstofforbruk per kilo makrell i garnet, skriver UiB.
– Brexit medførte behov for 23 millioner liter ekstra drivstoff hvert år – med en prislapp på omkring 200 millioner norske kroner, samt 72 000 tonn ekstra CO2 sluppet ut i luften hvert år. Endringene har tilintetgjort om lag 15 års fremgang i drivstoffeffektivitet fra Norges pelagiske fiskerier, skriver universitetet.
Store utslipp
Postdoktor Kim J. N. Scherrer ved Institutt for biovitenskap hos UiB anslår at endringen i fiskerireguleringen utilsiktet forårsaket like mye utslipp som 750.000 passasjerflygninger tur-retur Oslo til Bergen årlig.
– Det er viktig at regjeringer som har signert Paris-avtalen unngår å kaste bort utslipp på denne måten, uttaler Scherrer.
Ifølge UiB oppfordrer studien beslutningstakere og ledere til å inkludere avveininger innen drivstoffeffektivitet når det kommer til territoriell forvaltning av marine områder.
