Rundt 20 tatt for å bryte sporingskrav i blåkveitefisket

Denne uka startet blåkveitefisket. Flere fartøy har ikke rapportert slik de skal, fordi de mangler dekning.

Sporing og rapportering
Sporing og rapporteringIllustrasjonsfoto: Lena Knutli (arkiv)
I en pressemelding tirsdag skriver Fiskeridirektoratet om brudd på sporingskravet under blåkveitefisket.

– Flere fartøy under blåkveitefisket har ikke rapportert slik de skal, fordi de mangler dekning. Vi minner om krav til abonnement for kommunikasjon via satellitt, skriver direktoratet.

Fiskeridirektoratet minner om at alle fartøy over 10 meter er pålagt å rapportere både posisjon (VMS), fangst og aktivitet (ERS).

– For fartøy som fisker blåkveite, innebærer dette et krav om at utstyret må ha abonnement for kommunikasjon via satellitt, skriver direktoratet i pressemeldingen.

Må ha satellitt

– Det er snakk om rundt 20 fartøy, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Nadia Jdaini i en epost til Fiskeribladet.

– Vil det få reaksjoner for de som ikke har satellitt?

– De som ikke etterkommer pålegg om å aktivere satellittabonnement, vil det bli laget rapport på. Reaksjoner vil vurderes i henhold til gjeldende praksis, skriver Jdaini til Fiskeribladet.

Første periode av blåkveitefisket startet mandag denne uka. Det kan fiskes 3500 tonn frem til direktoratet setter stopp. Som Fiskeribladet har omtalt tidligere, har interessen for fisket vært enorm. Et stort antall båter lå klare langs eggakanten søndag kveld, da startskuddet gikk.
Slik så det ut på Barentswatch mandag morgen. Fra eggakanten utenfor Lofoten og videre nordøst står det tjukt med båt og bruk.Foto: Skjerdump Barentswatch

Går en grense

På spørsmål om hvilke reaksjoner som kan gis, viser Jdaini direktoratets oversikt over reaksjoner ved regelbrudd.

Hun opplyser om at de som har blitt oppdaget har måtte fikse riktig abonnement når de kommer til land, og kan ikke gå ut igjen på fiske før det er ordnet.

– For mange fartøy er sporingskravet nytt, og vi veileder så langt det lar seg gjøre. Likevel går det en grense for når vi er nødt til å reagere, og dermed be fartøyet avbryte fiske og gå i land, skriver Jdaini.

Omstridt

Før kvotemeldingen ble presentert var sporings- og rapporteringskravene for den minste fartøysgruppen det mest dominerende stridstemaet i fiskeridebatten.

Kravet om satellittbasert sporing var en av kjepphestene til Norges Kystfiskarlag. Saken endte til slutt opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Der ble det flertall for å be direktoratet akseptere større fleksibilitet når det gjelder sporingsutstyr, og at kortere perioder uten dekning ikke skulle utløse krav om satellitt-tilgang.

I ERS-forskriften heter det i dag følgende:

  • Dersom et fiskefartøy under 15 meter største lengde kun benyttes innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen er det ikke krav om å ha abonnement for kommunikasjon via satellitt.
  • Til enhver tid skal det benyttes kommunikasjonsutstyr som har dekning i de områdene fisket utøves i. Dersom et fiskefartøy under 15 meter største lengde kun benyttes innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen er det ikke krav om å ha abonnement for kommunikasjon via satellitt.

Marginalt dyrere

Blåkveitefisket foregår stort sett utenfor 12-mila. Dersom et fiskefartøy under 15 meter største lengde kun benyttes innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen er det ikke krav om å ha abonnement for kommunikasjon via satellitt, skriver direktoratet til Fiskeribladet.

– I dette ligger også at kortere utfall som skyldes manglende mobildekning vil godtas. Fiske etter blåkveite skjer utenfor 12 nautiske mil, og det er dermed et krav om satellittabonnement, skriver Jdaini.

Hun viser til at mange tilbyr kombinasjonsabonnement med mobil og satellitt.

– For de fartøy som fisker blåkveite og ellers holder seg innenfor 12 nautiske mil, vil dette være et godt alternativ. Vår erfaring er også at prisen på et slikt kombinasjonsabonnement er marginalt dyrere enn rene mobilabonnement, skriver Jdaini

Spilte inn dispensasjon

De mindre båtene fisker i all hovedsak kystnært og innafor 12 nautiske mil. Da sporings- og rapporteringsreglene var på høring i 2022, fikk ikke Norges Fiskarlag gjennomslag i ett av sine forslag, som gjaldt utøvelsen av blåkveitefisket.

– Fiskarlaget spilte inn at det burde være mulig å få dispensasjon eller unntak mens de minste båtene var ute på blåkveitefiske, for å slippe kontinuerlig sporing, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen.

Argumentasjonen til Fiskarlaget i høringen var at blåkveitefisket er et marginalt fiskeri som vanligvis pågår i kun noen dager/uker i året.

Evaluering

– Det foregår nå en evalueringsprosess for hvordan rapporteringen har fungert for den mindre flåten. Fiskarlaget har nylig hatt dialog møte med Fiskeridirektoratet om dette. Denne evalueringen tar etter det vi er kjent med primært for seg rapporteringsregimet (ERS), men vi synes også erfaringer om sporing, og hvordan dette har fungert med 4G og satellitt, bør være en del av evalueringen. Det er naturlig, sier Jørgensen.

Han viser til at dagens regelverk er tydelig.

– Mange båter har innrettet seg og investert for å følge reglene. Andre har ikke tatt kostnaden. Likebehandling er et perspektiv i dette, sier Jørgensen.

(Vilkår)
Publisert 4. June 2024, kl. 09.50Oppdatert 5. June 2024, kl. 15.01
BlåkveiteSporing og rapporteringERSFiskeridirektoratet