Sjefen for Økokrim, Pål Kulø Lønseth, innledet tirsdag denne uken til debatt på bransjeorganisasjonen Sjømat Norges årskonferanse, som i år gikk av stabelen i Bodø.
– Bærekraft innebærer også bekjempelse av fiskerikriminalitet, sa Lønseth og viste til at kriminalitet er konkurransevridende og skader ressursuttaket i havet og dermed mulighetene for bærekraftig vekst i fiskeriene.
Han rettet denne gang søkelyset spesielt mot villfisknæringa og ikke mot havbruk.
Skadet omdømme
Han framholdt at kriminalitet skader omdømmet til næringa.
– Vi påstår ikke at bransjen er kriminell, men at der er enkeltaktører, og sammenlagt så mye at vi må adressere det. Vi vil bidra til at næringa opptrer legalt og driver på en bærekraftig måte. Det begås kriminalitet i hele verdikjeden, fra mat til tallerken, av aktører som utnytter våre felles ressurser på en ulovlig måte, for eksempel når det gjelder feilrapportering av fangst, beskatning og utkast. Skal vi bekjempe det, må vi ha en felles situasjonsforståelse, sa han fra talerstolen på årskonferansen på hotellet Havet.
Han påpekte at både norske og utenlandske enkeltforetak bryter lover og regler.
– Vi vet at utenlandske kriminelle nettverk har kjøpt seg inn. Det er ikke rart når man seg på lønnsomheten i næringa, sa Økokrim-sjefen.
Hans la til at Økokrims ambisjon er å få flere straffesaker.
– Min kjepphest er at vi i samarbeid med dere skal bli bedre til å forebygge kriminalitet, sa han.
Nyord: compliance
Neste innleder var Gunnar Holm Ringen fra PWC som er et globalt nettverk av firmaer innen rådgivning og revisjon. I Norge er han nasjonal leder for gransking og «compliance».
Compliance er nærmest blitt en egen bransje der selskaper ansetter egne folk til å kontrollere at virksomheten etterlever lover, regler og forskrifter slik at den unngår å bli rammet av sanksjoner.
– Der er også en oppside med compliance. Kunder har forventninger om at der ikke skal være noe tull. De vil ha seriøse partnere. Der er absolutt konkurransemessige fordeler ved å være god på compliance, sa han.
Talkshow
De to foredragene ble fulgt av en talkshow-inspirert samtale mellom Lønseth fra Økokrim, Ringen fra PWC og Inger-Marie Sperre som er daglig leder i familiebedriften Brødrene Sperre i Ålesund. Hun er tidligere dommerfullmektig, politijurist og advokat, samt tidligere styreleder i Sjømat Norge.
Samtalen ble ledet av kommunikasjonsdirektør Kristin Langeland i Sjømat Norge.
I debatten sa Sperre at hun blir betenkt når Økokrim-sjefen bruker formuleringer som «mener å se» ved henvisning til påstått fiskekrim. Hun etterlyste flere konkrete eksempler.
– Vi forventer at Økokrim evner å slå ned på den kriminalitet som vi blir beskyldt for, sa Sparre.
Økokrim svarte at for få saker havner i rettssalene.
– Men dere som bransje kan ikke basere dere på hva som faktisk ender i rettssalen, sa Lønseth.
Debattlederen spurte hvorfor det er så vanskelig å framskaffe bevis.
– Problemet er at det ikke er lett å bevislegge lovbrudd i bransjen, men at det er lett å jukse flere steder i verdikjeden, svarte Økokrim.
Ekstremt lovregulert
Sperre poengterte at nettopp mangelen på beviser er problemet.
– De fleste aktørene er opptatt av å opptre riktig. For oss er problemet at myndighetene påstår at det pågår kriminalitet, men at dere ikke klarer å stoppe den. Poenget må jo være å ta kjeltringene. Det er viktig for denne næringa sitt omdømme. Bransjens virksomhet er ekstremt lovregulert, sa hun.
– Jeg er enig, svarte Økokrim. – Men vi tar ikke påstandene om kriminalitet ut av løse lufta for der pågår mye fiskekrim, gjentok han.
Sperre innrømmet at det kan være krevende å vite hvem man selger til og hvor varene ender til slutt, for bedriftene eksporterer til mange land og enda flere kunder.
Ringen fra PWC supplerte henne med å si at eierstrukturene langs verdikjeden og på mottakersida er kompliserte, og at der kan for eksempel finnes russiske oligarker som står på Vestens sanksjonslister.
Tett kontroll-samarbeid
Etter konferansen spør IntraFish om hvorfor Økokrim var invitert, og om det ikke blir et belastende og urimelig søkelys på bransjen.
– Jo, hvis vi som næring blir stigmatisert som helhet. Men vår næring skal, på linje med andre næringer, hindre kriminalitet. De som driver reint og ryddig, har alt å tjene på at vi har et tett samarbeid mellom Sjømat Norge, Økokrim og andre kontrollorganer, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i bransjeorganisasjonen.
– Men er sjømat verre enn andre bransjer?
– Flere næringer har tilsvarende samarbeid med Økokrim. Og i trusselvurderinger nevnes også andre bransjer, som bygg og anlegg. Å bli nevnt i en trusselvurdering er ikke ensbetydende med at der pågår mye snusk i en bransje, men slike vurderinger synliggjør at der er risiko for kriminalitet og regelomgåelser.
– Hva da med laks og havbruk?
– I denne omgangen setter vi fokus på fangst av villfisk. Laks er en annen type næring som ikke høster fra fellesskapet på samme måte. Laks omfattes heller ikke av særegne lovverk som splitter verdikjeden i to, i fangst og mottak. Det gjør risikovurderingen annerledes i havbruk, sjøl om man også der omfattes av et særlig komplekst regelverk, sier han.
Omdømme, omdømme, omdømme
Ystmark poengterer at Sjømat Norge har et tett samarbeid ikke bare med Økokrim og andre kontrollorganer, men også med organisasjoner som Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Sjømannsforbundet, Fiskarlaget og NHO Service og Handel.
Ett samarbeidsprosjekt er Kvit Fisk som har bidratt til flere a-krim-senter, der A-en refererer til arbeidsliv.
Ett er lagt til Bodø hvor flere tilsynsmyndigheter er samlokalisert og samarbeider tett.
Bevilgninger til et nytt slikt senter er kommet inn i statsbudsjettet for 2022. Det skal legges til Troms og Finnmark.
Nå jobber Sjømat Norge for at et tredje skal legges til Møre og Romsdal, som er en viktig fiskeriregion.
Ystmark ønsker tilsvarende løsninger også når det gjelder ressurskriminalitet.
– Etterlevelse og effektive kontrolltiltak vil bedre omdømmet til næringa vår ytterligere, sier Ystmark.
- Er Norges sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
- Politienheten har ansvaret for å etterforske og føre store og vanskelige økonomiske og miljømessige straffesaker for retten
- Gruppen er sammensatt av politietterforskere, spesialrådgivere innen økonomi og statsadvokater
- Kilde: Store norske leksikon
