I en pressemelding torsdag titulert «bryter menneskerettighetene» opplyser Fiskarlaget at norske myndigheters praksis overfor fiskerne er klaget inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

– Bakgrunnen er en årelang uenighet mellom næringen og myndighetene om at brutto inndragning av fangst fisket innenfor fartøyets kvote er å regne som straff, melder Fiskarlaget.

Professor-bistand

I artikkelen forklarer Fiskarlag-advokat Ståle Hellesø at han i en årrekke har ment at praksisen i Norge ikke er lov:

– Jus er et spennende og krevende fagfelt og min rolle som ansatt advokat i Fiskarlaget er å bistå våre medlemmer og deres interesser. Vi har derfor påtalt norsk praksis, men har ikke fått gehør hos myndighetene. Derfor har vi nå tatt en sak til Strasbourg, også basert på en grundig betenkning fra jussprofessor Jon Petter Rui, forteller Hellesø, uttaler han.

Advokat i Norges Fiskarlag Ståle Hellesø. Landsmøtet i Norges Fiskarlag 2021, Trondheim. Foto: Lena Knutli

Rui har på oppdrag fra Norges Fiskarlag utarbeidet en juridisk betenkning på gyldigheten av fiskeriforvaltningen i Norge sin praktisering av administrativ inndragning av fangstverdi. Ifølge Fiskarlaget er Ruis konklusjon er at praksisen er konvensjonsstridig.

Viser til «Stormfuglen

– Det er blant annet basert på betenkningen fra professor Rui at rederiet «Stormfuglen» tok ut søksmål mot staten, uttaler Hellesø.

For noen år tilbake fikk fartøyet «Stormfuglen» inndratt verdien på 1.191.915 kroner fra en fangst på 275 tonn NVG-sild i Kvænangen. Båten hadde fangstkostnader på 472.069 kroner. Saken dro ut i tid, og rederiet fikk ikke fisket kvantumet på nytt. Det mener Fiskarlaget er en dobbeltstraff.

– Det er altså en forutsetning for administrativ bruttoinndragning at det skjer en nullstilling. Da må rederiet få lov til å ta fangsten, sier Fiskarlagets advokat.

Trangt nåløye

Fiskarlaget viser til at rederiet la ned påstand om at bruttoinndragning av fangstverdien var i strid med EMK.

– Den norske bestemmelsen som hjemler administrativ inndragning, havressursloven § 54, forutsetter at inndragning ikke er straff, men «kun» en tilbakeføring, altså nullstilling av situasjonen, påpeker Hellesø.

Han mener at det er en objektiv bestemmelse som ikke stiller krav for å inndra at overtrederen var å bebreide for overtredelsen. Det gjøres ingen vurdering av størrelsen av inndragningsbeløpet, og at det er bruttoverdien på sluttseddelen som det inndras verdi av.

Ifølge Fiskarlaget førte ikke påstanden om konvensjonsbrudd frem i norsk rettsvesen, og saken ble ikke tatt opp til Høyesterett.

Det er advokat Jenny Sandvig i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som fører den konkrete saken for rederiet «Stormfuglen». Fiskarlaget viser til at hun har ført flere saker for EMD tidligere, og at hun mener saken har et klart behov for en rettsavklaring.

– Prinsipielt reiser saken spørsmål om det bør gjelde et skyldkrav i denne type saker, og om sanksjonsregimet er for vilkårlig.

Ifølge Sandvig slipper bare tre av 100 klager inn i EMD.