Ingvild Elise nektes å ta over familierederiet

– Jeg har forsonet meg med at slik blir det. Det er vemodig, for vi har vokst opp med dette.

Det sier Ingvild Elise Karlsen, datter av fisker og reder Knut Roald Karlsen fra Tromsø. Hun kunne vært fisker og tredje generasjons reder selv, men etter å ha fått avslag på dispensasjonssøknader hele veien til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), selges familierederiet Grimsholm Fiskedrift AS.

Fiskeribladet har tidligere skrevet at salget er i sluttfasen, og med det går «Grimsholm», som den nest siste av to ringnotbåter i Troms, ut av fylket.

Kvinner ønskes

Kenneth Mikkelsen er styreleder i Grimsholm Fiskedrift, og mener både Fiskeridirektoratet og NFD har glippet ved å ikke benytte seg av det han anser som en unik mulighet: Å slippe inn en dame som ønsker å delta i næringa, og som attpåtil har eierskap i et pelagisk fartøy. Med dagens krav til kapital, er arv tilnærmet eneste mulighet å få dette til.

– Kretsen av potensielle kvinnelige fiskere, som også kan eie fartøy, er veldig snever. Her i nord, så er det vel bare Ytterstad-rederiet med Stine Ytterstad, og nå Ingvild som er i posisjon til det, sier Mikkelsen og nikker over bordet.

Fiskeribladet møter søskenparet Ingvild Elise Karlsen og Knut Martin Karlsen i rederiets lokaler på Tromsøya. Sammen med styrelederen, som også er forretningsadvokat i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS, forteller de mer om bakgrunnen for salget av familieselskapet.

Familierederiet kjøpes opp: – Tvinges i praksis til å selge

Les mer

De er enig om at avslagene på deres søknader og klager er i strid med intensjonene i deltakerloven.

– Deltakerloven har en egen bestemmelse som har som eneste hensikt å legge til rette for gjennomføring av generasjonsskifter. Man kan si at formålet med bestemmelsen er å sørge for at arvinger som Ingvild Elise Karlsen får muligheten til å overta, da er det meningsløst at de avslår, sier Mikkelsen til Fiskeribladet.

I tillegg ser de tre representantene for Grimsholm Fiskedrift avslaget opp mot det de oppfatter som et felles politisk ønske: Å få flere kvinner både som fiskere og på eiersiden. Dette er uttalt av både nåværende og tidligere fiskeriministre.

– Politiske festtaler

Som tiltak er egne rekrutteringskvoter satt av for å øke kvinneandelen i fiskeriene, og regjeringen har lyst ut to millioner kroner som skal brukes på likestillingsarbeid i fiskerinæringen i 2024. Her heter det «prosjekter og tiltak som kan bidra til rekruttering av kvinner som fiskere og fiskebåtredere vil bli prioritert.»

– I mine ører, med tanke på politiske festtaler, så var vår søknad en innertier, sier Mikkelsen.

Han mener både målsettinger og regelverk taler for at rederiets søknader skulle vært innvilget, det er kun detaljer som gjør at «Grimsholm» i framtiden ikke vil være eid av et familierederi fra Tromsø med kvinnelig andelshaver.

– Det eneste vi hadde trengt var at Ingvild Elise Karlsen skulle få dispensasjon fra aktivitetskravet, fram til hun var å betrakte som aktiv fisker, det vil si at hun fikk tre års fartstid, forklarer Mikkelsen.

Han viser til Deltakerlovens paragraf 7, som gir adgang til å gi slik dispensasjon, samt at det gjennomføres flere eller justeringer i et allerede foretatt generasjonsskifte.

– Når dispensasjon nektes i vår sak så begrunner departementet dette med at de mener det er gått for kort tid mellom den opprinnelige tillatelse og justeringen som det her ble søkt om, oppsummerer Mikkelsen.

Eierne må være fiskere

– Du kjenner på en maktesløshet. Tenk deg om noen kommer og sier at du må selge huset ditt, selv om du har part i det og ikke har et ønske om å selge. Det er en del av identiteten din. Det er mye følelser i det, sier Ingvild Elise Karlsen til Fiskeribladet.

I 2016 ble hun styremedlem i familieselskapet, og siden 2017 har hun eid 25 prosent av aksjene i Grimsholm Holding AS, etter at hennes far og tante overførte selskapets aksjer til sine livsarvinger. Eierandelene ble delt likt mellom fire søskenbarn, to på hver side.

I forbindelse med generasjonsskiftet ga Fiskeridirektoratet en midlertidig ervervstillatelse for «Grimsholm», som gjaldt i fem år. Da Deltakerloven stiller krav om at aktive fiskere skal stå for minst 50 prosent av eierinteressene, og Mannskapsforskriften aksepterer kun unntak for én administrerende reder for hvert fartøy, var selskapets godkjente plan at Knut Martin Karlsen skulle være administrerende reder i Grimsholm Fiskedrift, mens Sturla Kjærvik skulle mønstre på som fisker.

Kontrollkravet ble møtt ved at Grimsholm Holding eier 99,98 prosent av Grimsholm Fiskedrift, og Sturla Kjærvik og Knut Martin Karlsen 0,01 prosent hver av den gjenstående brøkdelen.

Men planen som de fire søskenbarna og eierne var enige om gikk i vasken, ved at Kjærvik gikk på land i 2019 etter en skade og sykemelding. At Kjærvik ikke har planer om å returnere til jobben som fisker, sier rederiets representanter de først ble klar over da ervervstillatelsen ble varslet trukket tilbake.

Stedfortreder

Tilbake i 2017 var det ikke aktuelt for Ingvild Elise Karlsen å reise på sjøen. Sammen med samboeren hadde hun planlagt familieforøkelse. Da Fiskeridirektoratet fem år etter varslet at eierne ikke oppfylte aktivitetskravet og at ervervstillatelsen ble trukket tilbake, var Karlsen blitt tobarnsmor.

– Vi har ikke vært klar over at Kjærvik ikke hadde plan om å komme om bord igjen. Da det ble et faktum, måtte vi justere og startet prosessen med at Ingvild skulle være hans stedfortreder, forklarer administrerende reder Knut Martin Karlsen.

Det ble da sendt inn ny søknad om eierendring og generasjonsskifte.

– At vi skulle komme i den situasjonen at vi skulle miste ervervstillatelsen hadde vi ikke sett var en mulighet. Jeg skrev til Fiskeridirektoratet at jeg var villig til å reise med en gang for å prøve å berge båten, sier Ingvild Elise Karlsen.

At Karlsen ble fisker innebar også et jobbytte for hennes samboer, for å gjøre det mulig for han å ha aleneforsørgerrollen mens hun var på havet. Karlsen var klar til å reise fra sine to unger i barnehagealder og på fiske, da det endelige avslaget kom fra NFD i juni i år.

Kun én dispensasjon

Da hadde rederiet klaget på Fiskeridirektoratets avgjørelse som var begrunnet med at det kun kan gis én tillatelse i forbindelse med samme generasjonsskifte. I direktoratets argumentasjon heter det at «et generasjonsskifte (kan) som regel styres i tid (...). Rederiet er selv ansvarlig for å etterleve planen de har oppgitt for å oppfylle aktivitetskravet.»

Verken styrelederen eller søsknene Karlsen avviser at generasjonsskiftet kunne vært bedre planlagt.

– Ingen hadde planer om at Kjærvik skulle komme til den konklusjonen som han gjorde. Men det skjer. Livet skjer, oppsummerer administrerende reder Knut Martin Karlsen.

Selskapets styreleder Kenneth Mikkelsen utfyller:

– Det er ikke første gang at folk ønsker å endre på ting. Det er en modningsprosess, og folk endrer oppfatning etter hvert. Når du får et generasjonsskifte i et rederi, så ligger stort sett hele arven i båten. Pengene er bundet opp og det er ingen tidshorisont. Karl Kristian Hansen og Sturla Kjærvik mener det er riktig å selge båten for å øke fokus på fast eiendom, hvor det er mer avkastning. Knut Martin og Ingvild ønsker å drive videre. Da må generasjonsskiftet det opprinnelig ble søkt om justeres.

Ingen familiefeide

Etterkommerne etter Aud Kirsti Hansen sendte på eget initiativ brev til Fiskeridirektoratet hvor de argumenterer mot at selskapets søknad om eierendring og nytt generasjonsskifte godkjennes.

Fiskeribladet har vært i kontakt med Karl Kristian Hansen og Sturla Kjærvik, som begge viser til selskapets styreleder for uttalelser om saken. At salget skyldes en familiefeide avvises.

– Jeg skjønner at de er redd for verdiene sine. Vi har et godt forhold, selv om vi har motstridende interesser, sier Knut Martin Karlsen.

– Hva som er mer interessant, er interessene til forvaltningen i denne saken, parerer Mikkelsen:

– Er det å legge hindringer, eller er det skape muligheter og åpninger innenfor det regelverket som eksisterer. De har lov, men har de vilje, spør Mikkelsen retorisk.

– Må løfte blikket

I avslaget etterlyser Mikkelsen en grundigere vurdering av årsaken til at det opprinnelige generasjonsskiftet ikke lot seg gjennomføre.

– At den arvingen som først fikk dispensasjon ble sykemeldt og deretter valgte å gå på land var ikke planlagt, og heller ikke noe rederiet ble kjent med før i ettertid. Hadde man sett dette i forkant så kunne Ingvild Elise bare tatt seg en tur med båten og deretter opptjent aktivitetskravet mens hun var i fødselspermisjon, noe som viser urimeligheten i departementets avslag.

Han mener tidspunktet mellom rederiets to søknader er uvesentlig, hensynet som burde vært vektlagt var hensynet til å beholde en kvinnelig arving i næringen og et av to gjenværende ringnotfartøy i Troms.

– Jeg savner at beslutningstakerne løftet blikket og så konsekvensene av avslaget, sier han.

– Vi mister et yrke

Følgene for søsknene Karlsen er ikke de verste.

– Vi mister et yrke, en tilhørighet til en næring som vi har hatt i mange generasjoner, sier administrerende reder Knut Martin Karlsen.

– Det er ingen som dør, vi er privilegerte, vi har verdier. Det er ikke det det handler om, slår Ingvild Elise Karlsen fast.

Hun ønsker å belyse problemstillingen med manglende tilrettelegging for kvinner i fiskeriene ved å fortelle om sitt eget tilfelle, som endte med avslag og rederisalg.

Styreleder Kenneth Mikkelsen oppsummerer:

– Å innfri søknaden vår innebar at et av de siste to ringnotbåtene i Troms ble værende i Nord-Norge, i et rederi som har vært i samme familie i tre generasjoner. Hvor du har to unge søsken som ønsker å drive rederiet sammen. Og i tillegg har en kvinne som ønsker å satse innenfor rederiet.

En situasjon som han tidligere beskrev med to ord i forhold til regjeringens målsetting om flere kvinnelige fiskere: – En innertier.