– IKEA er ikke det første man tenker på når man hører havvind?
– Ja, se for deg flatpakkede vindturbiner, sier Gunnar Birkeland og ler.
Birkeland er administrerende direktør i Source Galileo Norge, og forteller at han er strålende fornøyd med avtalen som ble landet i går.
Birkeland presiserer at det er helt andre kvaliteter UtsiraVind ser etter i samarbeidet, som ble signert av partene så sent som kvelden før.
– IKEA er et fantastisk selskap, som alle kjenner. Det er solid og proft, gjennomgående grønt i alt det gjør. At IKEA velger oss når de skal satse på flytende havenergi er veldig kult.
29. mars i år utlyste Olje- og energidepartementet konkurranse for flytende havvind på Utsira Nord, utenfor kysten av Rogaland. Det skal gi en havvindproduksjon på 30.000 megawatt innen 2040. Søknadsfristen for å søke prosjekter til Utsira Nord sine tre utlysningsområder er 1. september.
12 konsortier i oppløpet
Så langt har 12 konsortier meldt sin interesse. Tildelingen er tenkt innen utgangen av året. Blant søkerne finner vi UtsiraVind-konsortiet med Odfjell Oceanwind og Source Galileo. Det er dette Haugesund-konsortiet som har tiltrukket seg interesse fra både Sverige og Japan. Selve teknologien skal fremdeles basere seg rundt Odfjell Oceanwinds løsninger.
– Konsortiet er nå ideelt posisjonert til å levere en svært god søknad på Utsira Nord. Den operasjonelle kompetansen og finansielle styrken til Kansai og Ingka vil hjelpe oss med å akselerere oppnåelsen av flytende havvind i Norge, sier Per Lund, Administrerende direktør i Odfjell Oceanwind.
Birkeland forteller på sin side om en lang prosess med «massevis av advokater involvert», frem mot en avtale for de ulike partene.
– Vi har kjørt en lang prosess med en finansmekler som heter Augusta & co. Det var en del samtaler med flere, men IKEA sitt investeringsselskap og Kansai utmerket seg ganske tidlig. Nå har vi jobbet i flere måneder for å lande denne avtalen og få store og komplekse avtaler på plass. Ganske tidlig ble det klart at disse to ville være det mest komplette partnerskapet for oss, og at de så at vi hadde den kompetansen og teknologien de tror på.
Det betyr at den eksisterende søknadsplanen til UtsiraVind utvides med Ingka Investments IKEA og Kansai Electric Power Company, Inc. Styrkningen av det eksisterende konsortiet skal gi ytterligere tyngde til en utlysingstekst som omfatter «kvalitative kriterier for å legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling».
Ikke montering
IKEAs holdingselskap Ingka er ikke ubeskrevet blad i havvindprosjekter, men er på investeringssiden heller enn på monteringssiden. Frederik de Jong, leder for fornybar energi i Ingka Investments sier dette i en pressemelding:
– Vi ser frem til å jobbe tett med våre Utsira-partnere for å gi et betydelig bidrag til den norske regjeringens mål for fornybar energi.
Birkeland forteller at IKEA sin erfaring så langt har vært på bunnfaste prosjekter i England, Tyskland, Finland og Sverige.
– Dette blir det første store flytende havvindprosjektet de investerer i. Det er veldig kjekt. Flytende havvind er krevende nybrottsarbeid.
Japanerne i Kansai forteller i en pressemelding at de lenge har hatt et godt øye til Norge og norsk teknologi.
– Dette partnerskapet er ideelt for å ta med kunnskap og erfaring tilbake til det japanske markedet. Vi er glade for å ta del i UtsiraVind og ser frem til å delta aktivt i prosjektet ved å sende våre ingeniører til Norge, sier visepresident i Kansai, Mikio Matsumura.
På nett siden 1951
Ifølge pressemeldingen er Kansai Japans ledende energiselskap og er et av selskapene i verden med lengst erfaring på høyspentnett. «Selskapet styrer strømnett i Japan som betjener 13 millioner mennesker, og har de siste årene omsatt for rundt 300 milliarder norske kroner årlig», heter det om selskapet som ble etablert i 1951.
Birkeland har merket seg at noen av søkerne til Utsira Nord allerede har trukket seg.
– Det er fortsatt stor interesse for Utsira-søknaden. Jeg antar det vil komme inn rundt ti søknader, men ser noen har trukket seg. De ti har nok brukt mellom 300–500 millioner kroner på søknadene sine.
Han understreker at det dreier som om store investeringer, samtidig som rammevilkårene er usikre.
– Det må sies at vi står i en utfordrende situasjon med et veldig uklart bilde på hvordan subsidier blir. Havvind må være et samarbeid mellom industri og stat. Vi er en umoden næring som starter med høye kostnader, men historien har vist at man trekker ned kostnadene når man kommer i gang.
