Fiskebåtreder advarer: – Vi rekrutterer flere enn vi har bruk for
Under Pelagisk forenings årsmøte fisket Austevoll opplæringskontor etter lærlingplasser. – Utfordringen er at du ikke vet hvem du får om bord, sier reder Sondre Kristoffersen.
De siste årene er det ifølge Regina Njåstad Vestrheim blitt vanskeligere å få tak i læreplasser, særlig i fiske- og fangst-faget.
Vestrheim mener noe av grunnen til at det er mer rift om plassene, er at det blir færre fiskebåter og utfordringer knyttet til nedgang i fiskerikvoter.
Mangler rundt 20 læreplasser
Hun er daglig leder i Austevoll opplæringskontor, og talte under Pelagisk forenings årsmøte i Bergen denne måneden.
– Denne våren er en av våre utfordringer at vi har dobbelt så mange lærlinger som læreplasser. Jeg kan ha behov for tjue læreplasser for å få tilfredsstilt behovet som er der ute.
Selv har hun bakgrunn som lærer. Hun tiltrådte stillingen som daglig leder i Austevoll opplæringskontor i desember i fjor.
– Jeg synes det er rørende å snakke med jenter og gutter som vil ut av klasserommet fordi de lengter etter følelsen av å kunne bidra, duge og å være gode nok, sa hun.
Vestrheim tror det er mange årsaker til at rederiene ikke ønsker å ta lærlinger om bord.
Én av grunnene, tror hun, kan være mangel på informasjon om hva det egentlig innebærer å ta imot lærlinger.
– Vi vil derfor tilby dere uforpliktende samtaler om hvordan man kan ta lærlinger om bord, sa hun til forsamlingen på årsmøtet.
– Stort ansvar
Reder Sondre Kristoffersen tok i etterkant plass på talerstolen og fortalte at han får telefoner hele vinteren fra opplæringskontorer langs kysten som leter etter plasser til lærlingene sine.
– Utfordringen er at du ikke vet hvem du får om bord, sa Kristoffersen fra talerstolen.
Han peker på at det er mye å tenke på hvis man skal ta inn fersk lærekraft, og at ansvaret er stort.
Kristoffersen sa også at det i dag i tillegg til kvotenedgang, er færre båter i drift enn tidligere.
Han slo også et slag for å få et bedre samspill.
– Jeg synes vi har en samspillsfeil. Vi rekrutterer flere personer enn vi har bruk for. Vi lurer masse flott ungdom til å utdanne seg til noe de ikke kan bruke.
– Like bekymret hver gang
Til Fiskeribladet forteller Kristoffersen at han har hatt utplasseringselever og lærlinger med seg i flere år.
– Vi prøver etter beste evne å ta med oss folk, men vi blir forespurt av 50. Og vi har ikke plass til alle. Vi kan ikke rekruttere 250 personer hvis vi bare har plass til 100, sier han.
Han oppfordrer også andre redere til å ta med seg lærlinger. Samtidig forstår han at noen kanskje vegrer seg.
– Jeg er like bekymret hver gang en ny skal om bord, og jeg skjønner at andre redere kvir seg for å ta inn lærlinger, fordi det er mye styr å ta med seg nye. Dette er jo en livsfarlig jobb. Det kan være dårlig vær med høye bølger og isete dekk. De kan klemme seg, bli sjøsyke og i verste fall falle over bord.
Han forteller at han er redd for å få noen om bord som har så lite innsikt at det kan oppstå farlige situasjoner eller at det skal oppstå irritasjon blant de faste ansatte.
Plass på andre båter
Vestrheim ser poenget til Kristoffersen, forteller hun til Fiskeribladet.
– Jeg synes innspillet til Sondre var fint, for det er to sider av samme sak. Vi kan ikke ha så mange klasser når vi ikke får de ut i lære, sier Vestrheim.
Hun ønsker endring for at flere av elevene som vil jobbe innen fiskeri får plass på fiskebåter.
– Veldig mange går fiske og fangst med mål om å bli kaptein for eksempel. Da kunne de heller gått TIP (teknikk & industriell produksjon, red.anm.) og vært matros og kommet inn på fagskolen, sier hun og legger til:
– Det bør også åpnes for at dem som går fiske og fangst og vil bli kaptein, kan få utplassering på annen båt enn fiskebåt, foreslår hun.
Fronter fiskerinæringen
Kristoffersen forteller at de aller helst ønsker lærlinger som er sultne og vil opp og fram i næringen.
Men han har sett flere eksempler på elever som har hoppet av, fordi de ikke føler at de passer inn eller at fiskerjobben ikke var slik de trodde.
– De drømmer om fiskeriene og ser på lønningene, men så var det mye hardere enn de så for seg. Det er litt derfor jeg fronter norsk fiskerinæring på Snapchat. For å gjøre folk mer bevisst på hvordan det faktisk er å være fisker.
– Jeg får tilbakemeldinger fra følgere om at når vi dokumenterer hva vi gjør, er det lettere for folk som skal inn i næringa å se hva arbeidet går ut på og å forstå om det kan passe for dem.
(Vilkår)