Det kommer til å bli nesten tre år uten fullverdig hurtigrutetilbud

Det har ikke vært normal drift på hurtigrutene siden Norge stengte ned 12. mars i 2020 på grunn av korona. Det vil det heller ikke bli før det siste hurtigruteskipet til det nye rederiet Havila Kystruten har fått levert sitt siste av fire skip på slutten av 2022. Unntakstilstanden skyldes både korona og utsatt levering av nye hurtigruteskip.

Avhengig av hurtigruta

Administrerende direktør Bjørg Helen Nøstvold i sjømatbedriften Norfra sier at et dårligere hurtigrutetilbud har gjort det vanskelig for dem å få varene fram.

Administrasjonen og salgsavdelingen til Norfra ligger i Tromsø. Selskapets tre anlegg er i Nordvågen i Nordkapp kommune i Finnmark, Torsvåg i Karlsøy kommune i Troms og i Balstad i Lofoten.

Nøstvold sier at hurtigruta er den foretrukne transportmåten. De har i vinterhalvåret behov for å sende biprodukter og fisk nesten hver eneste dag.

– Vi sender lever og mager fra både Nordvågen og Torsvåg til Svolvær i Lofoten nesten hver dag i sesongen.

Ser fram til normale tider

Nøstvold sier at råvarene er ferskvare. Biproduktet lever kan for eksempel ikke holdes igjen mer enn i et par dager.

Biltransport hele vegen fra Nordvågen og Torsvåg til Lofoten har vært et alternativ når ikke hurtigruta har gått. Også godsbåt har vært brukt, men verken bil eller godsbåt har vært noe godt alternativ til hurtigruten, ifølge henne.

Hun sier videre at bedriften ville ha fått store problemer med frakt av biprodukter og fisk hvis det i en tenkt situasjonen ikke var noe hurtigrutetilbud.

Nøstvold ser fram til at alle 11 hurtigruteskipene forhåpentligvis er i drift på slutten av året.

11 hurtigruteskip

Fram til 1. januar 2021 var det selskapet Hurtigruten som hadde alle de 11 hurtigruteskipene som gikk i rute mellom Kirkenes og Bergen.

I 2017 utlyste Samferdselsdepartementet en anbudskonkurranse om leveranse av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes for perioden 2021–2030.

Den endte med at et nytt selskap, Havila Kystruten, skulle få seile med fire skip, mens Hurtigruten skulle seile med syv skip på denne strekningen.

Men på grunn av på grunn av problemer ved skipsverftet som skulle levere Havila-skipene, så var ingen av dem klare 1. januar 2021.

Rammet av sanksjoner

Per i dag har rederiet to skip, men bare et av er operativt.

Kommunikasjonsansvarlig Lasse A. Vangstein I Havila sier at det første skipet rederiet fikk levert, «Havila Capella», har fått driftstillatelse, men fordi skipet eies av russiske interesser, vil ikke Utenriksdepartementet ikke gi dispensasjon til å forsikre skipet. Dermed kan det ikke gå fra kai.

«Havila Capella» var for øvrig i drift fra desember i fjor fram til midten av april. Men er altså nå rammet av sanksjonen mot Russland fordi det er russere som eier skipet.

Tirsdag denne uken ble det andre skipet til Havila, norskeide «Havila Castor», satt inn i ruten Bergen – Kirkenes. Skipet er nå på veg nordover.

Koronapandemien

– Vi håper at det ordner seg så raskt som mulig med «Havila Capella» slik at skipet kan begynne å seile igjen. Planen er at skip nummer tre skal leveres i tredje kvartal, mens skip nummer fire blir levert i fjerde kvartal, sier han.

Under koronapandemien var det et betydelig dårligere hurtigrutetilbud. Det ble kuttet i frekvensen og i en periode seilte hurtigruten kun mellom Bodø og kirkenes.

Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge, sier at det har vært og er et savn, spesielt i tiden med korona, at hurtigrutetilbudet har vært redusert.

Samfunnsoppdrag

– Hurtigruta er for mange sjømatbedrifter en mer fleksibel måte å transportere sjømat på siden en ikke er avhengig av å sende mye på en gang. For å få lønnsomhet i biltransport, må du jo fylle opp hele bilen med varer, sier hun.

Hun legger til at mange bedrifter ikke har stor nok produksjon til å fylle opp en bil.

– Det er også dyrt å bruke bil, og i tillegge heller ikke bra for miljøet.

Hurtigrutedriften får statsstøtte. Vangstein understreker at et av deres samfunnsoppdrag er å frakte gods på kysten.