Alf-Gøran i Kvarøy stiller ett krav til sine ansatte

Under Sjømatdagene på Hell i Trøndelag ble toppsjefen i Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen, foran hundrevis av kolleger i havbruks- og fiskerinæringen tildelt årets navn-pris av Fiskeribladet og Intrafishs ansvarlige redaktør Øystein Hage tirsdag kveld. At folk i salen trampeklappet ham opp på scenen, får vi ta som et tegn på at prisen var fortjent.

Vi har besøkt prisvinneren på Helgelandskysten hvor oppdrettseventyret startet for snart 50 år siden. Med stødig hånd manøvrerer Alf-Gøran Knutsen seg ut med den 37 fots store båten ut fra småbåthavnen ved Tonnes i Nordland. Nå venter en 10 minutters tur ut til Kvarøy hvor oppdrettsselskapet har hovedkontor.

Men før du får historien om hvordan Alf-Gøran endte opp som toppsjef i et laksekonsern, er det ett spørsmål vi bare må stille laksetoppen som sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet i Lurøy kommune.

– Hvor forbanna var du på ditt eget parti og din gamle kompis Bjørnar Skjæran da grunnrenteskatten ble annonsert?

– Tror ikke det egner seg til å svare på, for å være helt ærlig. Jeg hadde ikke min villeste fantasi forestilt meg at Senterpartiet og Arbeiderpartiet skulle legge dette på bordet. Vi holder ikke på med oppdrett her ute for å bli rik, man må ha en motivasjon for å skape noe. Det var et sjokk og de (Støre og Vedum) var nære ved å knekke motivasjonen min da, forteller Knutsen.

Han forsto raskt at fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ikke var hovedarkitekten bak forslaget. De to er oppvokst på samme sted i Lurøy kommune.

Skoene av

For snart to år siden flyttet Kvarøy inn i det splitter nye hovedkontoret som ikke står tilbake for noe. Her er det lekre fellesområder, flotte møterom, kaffemaskiner og kontorer med en eventyrlig utsikt. Toppsjef Alf-Gøran Knutsen har hjørnekontoret og herfra ser han alle de fem lokalitene de eier.

På gulvet er det tepper og det merker de ansatte. Det første besøkende legger merke til er alle skoene i inngangen. Her må nemlig alle av med sko, enten du er toppsjef, gjest fra USA eller jobber på en av servicebåtene i selskapet.

– Vi ønsker ikke skitne tepper som igjen kan gi lukt i lokalene, forteller Knutsen da Intrafish måtte av med skoene og fikk tilbud om å låne filttøfler.

Ble oppdrettstopp

Det var Alf Olsen og hans sønn Geir som startet Kvarøy Oppdrettsfisk i 1976. Sistnevnte er Knutsens svigerfar.

Alf-Gøran tok lærerutdannelse på Nesna og traff Ida som ble hans kone. I tillegg til å være laksearving og datteren til Geir, jobbet hun som pedagogisk leder i barnehagen på Kvarøy. Knutsen som er oppvokst på fastlandet i Lurøy, ble med til Kvarøy og fikk jobb i svigerfarens lakseslakteri i 2005.

– Det var meningen at jeg skulle være litt lærer på fritiden også, men jeg hadde knapt fritid, så det ble dårlig med det, forteller Knutsen.

Etter to år ble det krabbeforedling på Alf-Gøran. I et års tid tok han imot, kokte og sendte krabbeskjell ut på markedet. Uten forvarsel bestemte svigerfaren seg for å trekke seg som daglig leder og overlot driften av selskapet til de to sønnene og svigersønnen.

Sistnevnte ble like godt daglig leder for hele selskapet 1. juni 2008. Siden da har han sammen med Håvard og Gjermund Olsen ikke sett seg tilbake. – Litt høyt tempo til tider

De har vært et uatskillelig trekløver som i tillegg til å ha en ekstrem energi, bedyrer at de har det svært gøy sammen og at det fører til en enorm gjennomføringskraft.

– Alf-Gøran er en utrolig engasjert og arbeidsom. Vi har en enorm skapertrang her på øya og vi ønsker å få til mye hele tiden. Vi har litt vel høyt tempo til tider, og det går litt fort i svingene av og til, men vi er samstemte på det meste og har samme «driven», forteller Gjermund Olsen om sin svoger.

«Drive» har trekløveret nok av. Mens de fleste i havbruksnæringen trykket på bremsepedalen da grunnrenteskatteforslaget kom, trykket Kvarøy-gjengen på gassen.

I fjor tok de deler av lakseproduksjonen hjem fra Tyskland og Nederland og bygget like godt en splitter ny filetfabrikk på Eidsvoll som selvsagt fikk navnet 1814 Salmon.

Pushet til forbedringer

Kvarøy har konsentrert seg om USA-markedet og fra Eidsvoll er det kort vei til cargoterminalen på Gardermoen og videre til USA.

– I USA har vi i 2023 bygget opp flere og større kunder. Da vi startet utgjorde supermarkedkjeden Whole Foods 94 prosent av vårt marked, nå er det ned i 60, forteller Knutsen.

– Vi jobber hele tiden med å finne det rette segmentet for premiumlaksen vår. I hovedsak distributører og restauranter. Når det gjelder den frosne laksen er det retailmarkedet med pølse og burgere og spesialproduktene våre som gjør at vi har mange kunder i USA.

Kvarøy har gått sine egne veier innen havbruk ved å utvikle et eget, bærekraftig fôr uten soya, mer omega 3 og med naturlig fargestoff.

– Mye av det vi har valgt å gjøre, er et resultat av at vi har blitt pushet fra det amerikanske markedet. Det har ført til at vi er langt fremme i skoen. Det er ikke slik at vi på Kvarøy har funnet på alt, det er en kommunikasjon med markedet og forbrukerne våre. Vi har ikke løst alt, men er vi villig til å prøve, kan vi løse mange av de utfordringene vi har, sier Knutsen.

Alf-Gøran har siden han ble daglig leder for 16 år siden vært opptatt av å ha langt færre fisk i merdene. Det har gitt mindre sykdom og bedre kvalitet på fisken. Det har særlig amerikanerne satt pris på og da får selskapet også bedre betalt for fisken de leverer.

Nesten doblet innbyggertallet

– Nei, nå er det lunsj, sier Alf-Gøran og inviterer til tomatsuppe i første etasje.

Tampen kafé er kantine for de ansatte, men også andre er velkommen til å spise lunsj i de fancy lokalene. Rundt bordet er stemningen på topp slik den gjerne blir når man får servert varmrett med mye godt tilbehør og ferskt brød.

Og fornøyde ansatte er Alf-Gøran særlig opptatt av.

– Da jeg flyttet hit i 2005, var vi 52 innbyggere, like før jul bikket vi 90. Da blir det både barnehagetilbud og skole.

Av de ansatte på Kvarøy har åtte blitt et par. Og jo flere som finner sammen og får barn, jo høyere blir innbyggertallet på øya.

– Vi har ikke turnusarbeid i bedriften. Det er ingen som vil flytte ut hit for å jobbe turnus. Videre er det viktig at vi beholder skolen som har vært nedleggingstruet flere ganger.

Elleve av de ansatte bor på fastlandet, men med tre ferjeavganger i uken og en hurtigbåtavgang per dag, må Kvarøy transportere pendlerne sine fram og tilbake selv.

– Vi bruker mye penger på dette uten noen offentlig støtte og driver også butikk og restaurant på øya, men vi vil skape arbeidsplasser. Kvarøy Fiskeoppdrett hadde ikke eksistert uten dem som driver butikken, skolen og barnehagen, fastslår Knutsen.

Enorm skapertrang

Å gi pris til Alf-Gøran Knutsen og hans kolleger på Kvarøy begrunnes med alt de har skapt og hvordan de driver selskapet.

I 2023 har de i tillegg til ny filetfabrikk på Eidsvoll, brukt 125 millioner på å totalrenovere smoltanlegget sitt i Mo i Rana. De fikk på plass en ny og større salgs- og markedsavdeling med egen sjef i USA. De fortsetter utviklingen av bærekraftig fiskefôr ved å teste ut algemel og insektmel.

For tre år siden investerte de i en fabrikk på øya som produserer urter og salater på lakseslam fra anleggene til Kvarøy. Lakseskiten blir altså spiselige produkter som føyer seg inn i rekken av bærekraftige tiltak.

De utvikler eiendommer, driver butikk og restaurant, samt et reiselivsselskap med egen båt og rorbuer på Kvarøy.

Kvarøy Fiskeoppdrett er også i gang med et stort landbasert anlegg som skal bygges på Nesna.

– Her er målet å produsere 15 000 tonn per år, en dobling av de 7,5-8000 tonnene produserer på fem lokaliteter i dag. Vi blir ikke hovedeiere, men produksjonen skal styres av oss, forteller Alf-Gøran.

Millioner på advokater

Som andre oppdrettsselskap som driver på små steder blir selskapsstrukturen raskt komplisert.

– Vi tar ansvar og har hele tiden lagt til rette for ny aktivitet, men grunnrenteskatten har ført til at oppdrettsselskapet kun skal drive med det og da må vi flytte de andre aktivitetene over i andre selskaper, blant annet servicebåtene som nå ligger i et eget datterselskap.

– Hvor mange penger har dere brukt på advokater for å tilpasse, strukturere og demme opp for grunnrenteskatten?

– Ha, ha! Det beløpet skulle jeg sikkert hatt ytterst på tungen. Vi snakker nok millioner ja. Det er artige folk de advokatene, men det er ikke artig å bruke penger på dem når man kunne skapt arbeidsplasser i stedet.

Så sukker han tungt og fortsetter: – Når det gjelder skattetrykket, så har vi hatt diskusjoner og det er et tema. Vi vet ikke helt konsekvensene, men vi er nær en grense. Motivasjonen er ikke å bli rik, den er å bo her, utvikle samfunnet her ute. Alternativet er å flytte til Sveits og la noen andre drifte konsesjonene våre.

Alf-Gøran innrømmer at han var nær ved å melde seg ut av Arbeiderpartiet da grunnrenteskatten ble innført i fjor, men engasjementet for lokalsamfunnet gjorde at han lot være.

– Vi må ha engasjerte politikere som blir hørt. Spesielt i en kommune som Lurøy med mange øysamfunn, er det viktig. Men jeg er riv ruskende uenig i politikken partiet fører nasjonalt når det gjelder havbruksnæringen.