Små og store gårdsbruk, omkranset av bølgende åkerlandskap og innsjøer. Vi befinner oss i de innerste flatbygder i Trøndelag.

Ikke det første stedet en forventer å finne en bedrift som driver stort med produksjon av fiskegarn. Men akkurat her har Reidar Kvam gjort god butikk av egne interesser: Fiskerinæringen og hundehold.

– Her monterer og syr vi garn til fiskere fra hele landet. Spesielt i Trøndelag og Nordland har vi mange kunder, sier Kvam.

Med seg på arbeidslaget innenfor dørene i nye, stor lokaler, har Kvam tre driftige garnsyere. Datteren Karen Kvam, kona Kine Kvam og polske Michael Wiezyk.

Sammen sørger de for at symaskinene synger i takt. Her har de full kontroll på tau og tråd.

– Akkurat nå holdt vi på med returgarn. Vi monterer ny streng på garn som hører hjemme hos fiskere i Brønnøysund, sier Kvam.

Levebrød av egne interesser

At Kvam begynte med produksjon av garn skyldes en kombinasjon av egne interesser.

– Jeg holdt på med garnfiske på hobbybasis selv i Trondheimsfjorden for mange år siden. Jeg var spesielt interesser i kvaliteten på garn. Gjennom min andre interesse, som er jakt, hadde jeg kontakter som jobber for symaskinprodusenten Rothenborg i Danmark, sier Kvam.

Det ene førte til det andre. Snart var han i gang med import av garn, og vipps så har det gått 15 år siden han startet egen bedrift og produksjon av garn. Den første symaskinen, av merket Brother kjøpte han brukt.

Reidar Kvam driver Reidars fiskeutstyr på Skogn i Trøndelag. Foto: Lena Knutli

– Da jeg startet opp, var det mange symaskiner i omløp. Flere som drev enkeltmannsforetak og sydde garn for lokale fiskere la inn årene. En kar med navn Joar Sæternes i Rørvik inspirerte meg. Da han ga seg, arvet jeg mange av hans kunder, sier Kvam.

Siden har det bare ballet på seg. Å fiske selv har han overhodet ikke tid til lenger.

– Vi prøver å ta fri i helgene, men er ikke alltid det lar seg gjøre. Vi har full drift hele året. I fjor var det bare tre helger der vi ikke sydde garn, og vi endte opp med å jobbe hele jula for å ferdig garn til kunder som skulle til Lofoten, sier Kvam.

Karen Kvam ser for seg å overta bedriften etter faren. Foto: Lena Knutli

Jakt og trening av jakthunder er også en hobby Kvam har gjort om til levebrød. I tillegg til å selge garn driver han et stort hundepensjonat og tilbyr kursing av fuglehunder.

Og jakt, det må han få med seg. Kvelden før Fiskeribladet kom på besøk var siste dag av elgjakta.

– Det ble en kveldspostering. Derfor henger det en fjorårskalv her i garasjen, sier Kvam.

Interessen for jakt er sterk og kvelden før Fiskeribladet kom på besøk felte Kvam en fjorårs elgkalv. Foto: Lena Knutli

Henter og leverer garna

Sjarkfisker og kunde Alf Pettersen skryter av geskjeften.

– Reidar er en grei kar å handle garn hos. Han opererer med rimelige priser, og så tilbyr han henting og levering av garn. Det er service jeg setter pris på, sier Pettersen.

Brønnøyværingen har bestilt 100 nye flabbgarn og 30 seigarn.

– Når man ror med oppimot 100 garn, må man regne med å bytte ut mellom 30–40 for hver sesong, sier Pettersen.

Det hender at fiskeren selv setter seg ned på brygga og spretter nettet av brukte tellner, men det skjer sjeldnere og sjeldnere.

– Det er helt greit å sette bort den delen av jobben til Reidar som spretter, skjøter og greier garna rett i sekk, sier Pettersen.

Fisker fra Brønnøysund Alf Pettersen kjøper ofte garn fra Reidars Fiskeutstyr på Skogn. Foto: Lena Knutli

Unge og dyktige

Tradisjonelt sett har Kvam solgt mest breiflabbgarn, men ting er i endring.

– Nå er det vanskelig å si at enkelte garn peker seg ut som mest populær. Vi selger til all type fangst. Mye torskegarn til torskesesongen, men også salget av seigarn har tatt seg opp, sier Kvam.

Garnselgeren merker en ny trend blant kystfiskerne.

– Jeg opplever at ungdommen som kommer inn i bransjen tenker nytt og har stort pågangsmot. Der den eldre generasjon stort sett har tenkt på torsken, er det flere og flere ungdommer som nå driver på flere arter og får til helårsdrift, sier Kvam.

Han framsnakker den påtroppende fiskergenerasjon.

– Det er mange unge som er veldig dyktige. Og det merkes at det er god økonomi i fiskerinæring nå. Det bestilles nye garn når de gamle er utslitt, sier Kvam.

Karen Kvam og Michael Wiezyk er racere på montering av garn. Foto: Lena Knutli

Kunder i flere bransjer

I tillegg til å levere mengder med garn til kystfiskere har Kvam kunder i andre næringer også.

– Vi lever garn til oppdrettsnæringen, samt spesialgarn til Norsk institutt for naturforskning og Havforskningsinstituttet. De bestiller gjerne skånsomme garn, som brukes i for eksempel elver der gytefisk fanges for så å settes ut igjen, sier Kvam.

Mange meninger

Erfaringsmessig har alle fiskere sine egne preferanser for garnas utforming.

– Det finnes akkurat like mange meninger om garn som det finnes fiskere. Alle fiskere har sin egen mening og hva som er de beste garnene, sier Kvam.

Ifølge garneksperten går meningene ut på trådtykkelse, maskevidde, farge og dybde på garnet.

– Når man begynner å kombinere disse fire faktorene, får man massevis av muligheter. Mange fiskere har sine egne preferanser, selv om det er meste er standardisert etter millimetermål, sier Kvam.

Han forklarer inngående om maskevidde og variasjon på disse alt ettersom hvor man driver fiske.

– På utsiden av Røst bruker man omfar på 105 millimeter, og kanskje 30 masker dype garn. Mens de som fisker på innsiden av Lofoten der det er mindre strøm og mindre fart i fisken skal de ha 80 masker dype garn med tynnere tråd.

Selve fiskenettet som monteres på flytelinen og blylinene, importeres fra Thailand eller Taiwan. Foto: Lena Knutli