Dette er den viktigste og største bilaterale fiskeriavtalen Norge har og ble som i fjor fremforhandlet digitalt.
– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten sikrer en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene, og er grunnleggende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.
Det knyttet seg spenning til årets forhandlinger etter at russerne i fjor truet med å suspendere avtalen dersom Norge innførte ytterligere sanksjoner mot russiske fiskebåter. Russerne har fått innskrenket sine leveringssteder til tre havner.
I protokollen fra forhandlingene i fjor sto det det at «den russiske part anser Norges ensidige restriksjoner som gjelder russiske fiskefartøyer som illegitime».
Norsk-russisk forskningssamarbeid
Krigen i Ukraina til tross: I avtalen kommer det frem at norske og russiske forskere skal samarbeide neste år.
Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2024.
Høyeste loddekvote på fem år
– Det er særlig gledelig at vi har fått en så høy loddekvote som 196.000 tonn, fremhever Myrseth i meldingen.
Dette er den høyeste loddekvoten siden 2018.
– Vi er også fornøyd med at det ble en såpass stor reduksjon av blåkveitekvoten, fra 25.000 tonn til 21.250 tonn. Det er usikkerhet om situasjonen for denne bestanden, og da er det viktig at partene viser ansvar og reduserer kvoten. Det er også grunn til å trekke fram uer-bestanden, som fortsatt vokser og har kommet opp på et nivå hvor den har blitt en viktig ressurs for norsk fiskerinæring, sier Myrseth i meldingen.
Slik blir kvotene
- Totalkvoten for nordøstarktisk torsk for 2024 ble satt til 453.427 tonn. Det innebærer en nedgang på 20 prosent fra årets kvote.
- Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges del av kvoten for 2024 vil være 212.124 tonn.
- Totalkvoten for hyse er fastsatt til 141.000 tonn for 2024, som er noe høyere enn det som fulgte av forvaltningsregelen. Norges del av kvoten for 2024 vil være 70.605 tonn.
- Det er fastsatt en totalkvote for lodde i 2024 på 196.000 tonn. Dette er en økning på 134.000 tonn, og er den høyeste loddekvoten siden 2018. Den norske andelen utgjør 117.550 tonn.
- Totalkvoten for blåkveite i 2024 er fastsatt til 21.250 tonn. Det er en nedgang på 3750 tonn fra i fjor. Norges del av kvoten vil være 10.823 tonn.
- Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 70.164 tonn for 2024. Dette er en økning på 3385 tonn fra 2023. Norges del av kvoten vil være 48.518 tonn.
Partene er også enige om å fortsette arbeidet med forvaltningsregler for lodde, reker, snabeluer og blåkveite.
Klarte å gi råd uten ICES
Russiske forskere er midlertidig suspendert fra å delta i arbeidsgrupper og lignende i Det internasjonale rådet for havforskning, ICES.
Kvoterådene for 2024 for de bestandene Norge forvalter sammen med Russland, er derfor også i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO.
Arbeidsgruppen har fulgt metodikken og rammeverket som ICES bruker for bestandsvurdering og rådgiving.
