Lange og brosme
Norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande inntil 10.454 tonn lange og 8076 tonn brosme nord for 62° N.
Forskriften trådte i kraft 1. januar 2023 og gjelder til og med 31. desember 2023.
Forskriften i sin helhet finner du her.
Torsk, hyse og sei
Reguleringen for torskefiskeriene ble gjort tilgjengelig 23. desember. Her kan du lese mer om torskereguleringene for i år. Merk at endelige fartøykvoter i lukket gruppe ikke er klare ennå.
Lodde i Barentshavet 2023
Fra og med 23. januar 2023, kan norske fartøy med adgang, fiske inntil 37.150 tonn lodde i området sør for 74°N og vest for 32°Ø, med unntak av fiskevernsonen rundt Svalbard, og med de begrensninger som til enhver tid følger av § 16.
Av kvantumet avsettes det 52 tonn til forskningskvote.
Fartøy som ønsker å lete eller fiske etter lodde øst for 32°Ø må ha avtalt dette med Fiskeridirektoratets sjøtjeneste. Sjøtjenesten kan sette nærmere vilkår for leting eller fiske etter lodde øst for 32°Ø, samt bestemme at fartøy må ha inspektør om bord.
Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift av 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4-1, kan fiske og lande inntil 26.710 tonn lodde.
§ 4 Gruppekvote for trålfartøy
Fartøy i trålgruppen med loddetråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 2-22, kan fiske og lande inntil 4 452 tonn lodde.
§ 5 Gruppekvote for fartøy i kystfartøygruppen
Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske, jf. forskrift 14. desember 2021 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske og enkelte andre fiskerier for 2022 (deltakerforskriften) kan fiske og lande inntil 5936 tonn lodde.
Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen tildeles like maksimalkvoter uavhengig av fartøystørrelse. Maksimalkvoten er fastsatt til 300 tonn. Maksimalkvoten kan endres dersom en rasjonell utnyttelse av kvoten tilsier det.
Påmelding og loddtrekning
Fartøy i trål- og kystgruppen som ønsker å delta i loddefisket må være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag innen 10. januar. Dersom det er påmeldt flere fartøy enn en hensiktsmessig avvikling av fisket tilsier, vil deltakelsen bli begrenset ved loddtrekning.
Omregningsfaktor
Ved loddeproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn rognlodde blir avregnet med 2 tonn fersk lodde på kvoten.
Ved lodderognproduksjon er omregningsfaktoren 7,58 slik at 1 tonn lodderogn avregnes med 7,58 tonn fersk lodde på kvoten.
Summen av alle leverte produkter, inklusive kapp og faks, skal ikke overstige den fastsatte kvote for det enkelte fartøy.
Forskriften i sin helhet finner du her.
Regulering av makrell i 2023
I likhet med inneværende år, har Nærings- og fiskeridepartementet fastsatt en midlertidig kvote på makrell for 2023 på 100.000 tonn. Den midlertidige prøveordningen med kvotesamarbeid videreføres i 2023.
I en pressemelding forsikrer Bjørnar Skjæran om at den endelige kvoten vil bli fastsatt i god tid før hovedfiskeriet starter opp.
Kvoter
Ringnot- og trålgruppen er regulert med fartøykvoter på samme måte som i år. Lukket kystgruppe reguleres som én gruppe også i 2023, og departementet gjør oppmerksom på at fartøykvotene samt maksimalkvotetillegget i gruppen vil være lavere enn vanlig på grunn av den midlertidige lave norske kvoten.
Når endelig norsk totalkvote for 2023 er fastsatt vil Fiskeridirektoratet ha dialog med næringsorganisasjonene når det gjelder overreguleringsgrad for maksimalkvotetillegget.
Reduserer for åpen gruppe
I åpen gruppe reduseres fartøykvoten med fem tonn fra i fjor, og utgjør i år 20 tonn.
I 2022 har avsetningen i åpen gruppe blitt overfisket. Fiskeridirektoratet viser til at fangst i åpen gruppe har variert fra år til år og vært avhengig av blant annet tilgjengelighet, og mener at størrelsen på avsetningen kan videreføres, men at nivået på fartøykvoten må settes noe ned i 2023.
Prøveordninger videreføres
Prøveordningen for kvotebelastning som følge av fangst ut over kvote videreføres for enda ett år. En oversikt fra Fiskeridirektoratet viser en markant nedgang i antall fartøy som har rapportert inn fangst ut over 110 prosent.
- Dette kan tyde på at prøveordningen har hatt en disiplinerende effekt. Samtidig har det de siste årene vært en ekstraordinær kvotesituasjon, så vi tenker det er fornuftig å videreføre dette som en prøveordning slik at vi får et enda bedre grunnlag for en beslutning, sier Skjæran.
Viderefører snurrevad-ordning
Prøveordningen for bruk av snurrevad i makrellfisket videreføres også i 2023. Fiskeridirektoratet vil i samråd med Havforskningsinstituttet evaluere prøveordningen i forkant av reguleringen for 2024. Det tidsbegrensede fritaket fra kravet til låssetting i makrellfisket videreføres.
Midlertidig kvotesamarbeidsordning
Etter en evaluering av ordningen som ble innført i 2022, er det besluttet at ordningen med kvotesamarbeid på makrell videreføres for ett år.
Ordningen administreres av Norges Sildesalgslag, og departementet oppfordrer fiskerne oppfordres til å sette seg godt inn i vilkårene for å delta i ordningen, og hvordan ordningen fungerer.
Fiske etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak for 2023
Den disponible kvoten for norske fartøy er sett til 3 299 tonn i Nordsjøen og 100 tonn i Skagerrak.
- Kvoten er betydeleg auka samanlikna med dei to siste åra og vi har derfor kunna auke maksimalkvotane for fartøy i lukka gruppe med 60 prosent. Dette gir ei kjærkomen moglegheit for auka lønnsemd for desse fartøya, seier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.
Også fartøy i open gruppe får ein auka maksimalkvote frå årets start. Andre fartøygrupper blir regulerte med bifangstbestemmelser. Her er tillaten bifangst sett noko høgare for enkelte grupper.
Vil hindre oppfisking
Totalkvoten er framleis, historisk sett, på eit lågt nivå. Det er derfor vedteke eit reguleringsopplegg frå årets start som reduserer sjansane for at kvoten blir oppfiska før reguleringsårets slutt. På bakgrunn av fisketakten vil det i juni 2023 vurderast om det er rom for å auke maksimalkvotane/tillaten bifangst.
Noreg, EU og Storbritannia blei i kvoteavtalen for 2022 einige om å vidareføre tiltaket om sesongstengde område i Noregs økonomiske sone (NØS), britisk sone og i EU-sona for å beskytte kjende gyteområde for torsk.
- Sjølv om vi har auka kvotane i tråd med råd frå det internasjonale havforskingsrådet (ICES), er det framleis behov for å stengje gyteområde for å sikre ei god gjenoppbygging av torskebestanden, seier fiskeri- og havminister Skjæran.
Reguleringane for 2023
Det er fastsette maksimalkvotar i Nordsjøen for fartøy som fiskar med konvensjonelle reiskapar. Fartøy har høve til å delta i lukka gruppe og fartøy som er under 15 meter kan fiske 8 tonn, fartøy mellom 15-21 meter kan fiske 16 tonn, og fartøy over 21 meter kan fiske 32 tonn.
Fartøy i open gruppe kan fiske og lande 4 tonn torsk ved årets start.
Det blir ikkje opna for eit direktefiske utanfor grunnlinjene i Skagerrak, men den etablerte unntaksordninga for fartøy som har oppfylt vilkåra for dispensasjon frå fiskeforbodet i Skagerrak og ordninga frå 2015 om at fartøy med størst lengde under 11 meter kan fiske direkte etter torsk med juksa i perioden 1. april til 30. juni blir vidareført.
Det er fastsette følgjande reguleringar av bifangst i Nordsjøen:
- Tillaten bifangst for fartøy som fiskar med andre konvensjonelle reiskap enn snurrevad blir fastsett til 15 prosent.
- Tillaten bifangst for fartøy som fiskar med snurrevad blir fastsett til 10 prosent.
- Tillaten bifangst for fartøy som fiskar med stormasket trål blir fastsett til 5 prosent.
- Tillaten bifangst for fartøy med nordsjøtrålløyve eller avgrensa nordsjøtrålløyve blir fastsett til 10 prosent.
- Tillaten bifangs for fartøy som fiskar med reketrål blir fastsett til 5 prosent.
- Tillaten bifangst for fartøy som fiskar med småmaska trål, unntatt reketrål, blir fastsett til 0,5 prosent.
Det er fastsett følgjande reguleringar av bifangst i Skagerrak:
- Tillaten bifangst for fartøy som fiskar med andre konvensjonelle reiskap enn snurrevad blir fastsett til 10 prosent
- Tillaten bifangst av torsk i snurrevad blir fastsett til 2,5 prosent
- Tillaten bifangst i stormasket trål blir fastsett til 2,5 prosent
- Tillaten bifangst for reketrål blir fastsett til 5 prosent.
- Tillaten bifangst for fartøy med nordsjøtrålløyve eller avgrensa nordsjøtrålløyve blir fastsett til 2,5 prosent.
- Tillaten bifangst for fartøy som fiskar med småmasket trål, unntatt reketrål, blir fastsett til 0,5 prosent.
Regulering av fisket etter brosme og lange nord for 62° N i 2023
Den disponible kvoten for norske fartøy er satt til 8 076 tonn brosme og 10 454 tonn lange.
For første gang fastsettes det nå en regulering med totalkvoter i fisket etter brosme og lange.
- Fastsettelse av kvoter på disse bestandene bygger opp under en bærekraftig forvaltning, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.
Kvotene for 2023 er fastsatt i tråd med den vitenskapelige rådgivningen fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).
Regulering av fisket etter norsk vårgytande sild i 2023
Kyststatane vart i kyststatsforhandlingane om norsk vårgytande sild (nvg-sild) tidlegare i haust samde om at totalkvoten for 2023 blir sett til 511 171 tonn. Noreg har vedteke å føre vidare den norske delen på 76 prosent av totalkvoten (TAC), og norsk kvote for 2023 blir dermed på 383 704 tonn.
Av den norske kvoten er det sett av 406 tonn til rekrutteringskvotar (gammal ordning), 1000 tonn til rekrutteringskvotebonusordning (ny ordning), 890 tonn til forskings- og undervisningsformål, 500 tonn til agnkvotar og 2000 tonn til open gruppe for kystfartøy.
Fordelingsnøkkelen for norsk vårgytande sild som vart innført i tråd med Stortingets vedtak ved behandlinga av kvotemeldinga i 2020, og som no har verka som fordelingsnøkkel på nvg-sild i 2021 og 2022, blir vidareført i 2023.
Fordelingsnøkkelen er 49 prosent til ringnot, 10 prosent til trål og 41 prosent til kyst. Avtalen frå 2009 om kvotebyte mellom ringnot- og trålgruppa på nvg-sild og makrell blir vidareført som tidlegare.
- Vi må ta omsyn til Stortingets vedtak frå 2020 og føringane som vart lagde på fordelingsnøkkelen fram til vi har eit nytt vedtak å forhalda oss til, seier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Avsetninga til open gruppe på 2000 tonn vil også i 2023 bli trekt frå totalkvoten.
Utviklinga i fisket for kystfartøy under 15 meter viser at kvoteutnyttinga er god, og overreguleringsgraden blir vidareført på 10 prosent.
Regulering av fisket etter kolmule i 2023
I kyststatsforhandlingane om kolmule tidlegare i haust vart det semje om å fastsetje ein totalkvote (TAC) på 1 359 629 tonn kolmule i 2023. Dette er i tråd med Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) sitt råd.
Totalkvoten inkluderer ei avsetning til Den nordaust-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) for andre land fisket sitt i internasjonalt farvatn på 108 226 tonn.
- Tek omsyn
– Noreg har teke omsyn til ein norsk tradisjonell del av totalkvoten for kolmule sidan 2016, og vi tek omsyn til han også i 2023, seier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Den norske tradisjonelle delen er på 26,245 prosent av totalkvoten, som svarer til 328 431 tonn kolmule i 2023. Av norsk totalkvote er det vedteke å avsetje 30 tonn til forskings- og undervisningsformål.
Noreg har i fiskeriforhandlingane i Den blanda norsk-russiske fiskerikommisjonen bytt 23 665 tonn kolmule til Russland i 2023. Etter fiskeriavtalen som Noreg har inngått med Færøyane 2023, kan norske fartøy fiske 50 000 tonn kolmule i færøysk farvatn i 2023.
- Fornøgde med reguleringa
– Reguleringa av kolmule har fungert godt i dei seinare åra, og den norske kolmulekvoten blir fordelt på same måte som førre år, med 78 prosent til kolmuletrålgruppa og 22 prosent til pelagisk trål/nordsjøtrål-gruppa. Vi er fornøgde med at vi kan ha ei stabil og føreseieleg regulering av fiske etter kolmule, seier Skjæran.
Kongekrabbe i 2023
Nærings- og fiskeridepartementet har vedteke regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område aust for 26°Ø i 2023. Reguleringa blir vidareført i det vesentlege utan endringar i 2023.
Kvotar og avsetningar
Totalkvoten er vedteke fastsett til 2375 tonn hannkrabbar og 120 tonn hokrabbar i 2023. Av totalkvoten er det i tillegg avsett 1 tonn hannkrabbe til fritidsfiske, 4 tonn til forsking og 13 tonn til turistfiske- og reiselivsbedrifter, og dessutan 100 tonn til bifangst i fiske med botngarn og botnline. I tillegg er det sett av 15 tonn til vidareføring av ungdomsfangstordninga og 5 tonn til undervisingskvote. Fartøy kan fange og lande inntil 10 prosent skadde hannkrabbar og 8 prosent hokrabbar.
Avsetninga til bifangstordninga av kongekrabbe for fiske med botngarn og botnline blir vidareført på same nivå som i 2022, og tillaten bifangst på 3 prosent står fast.
April månad er stengd for fangst av kongekrabbe av omsyn til kongekrabben sitt skalskifte, men aktivitet frå reiselivsbedrifter er unnateke fordi han skjer i avgrensa omfang. Det er i tillegg vedteke kortvarige periodar med stenging for å leggje til rette for forskingstokt i og utanfor det kvoteregulerte området. Også her er aktivitet frå reiselivsbedrifter gjort unntak for.
Fiske i britisk sone i 2023
Norske fartøy med adgang til å delta kan fiske 30.000 tonn bunnfisk i britisk sone i Nordsjøen.
Soneadgangen omfatter ikke fiske etter pelagiske arter (sild, makrell, hestmakrell mv.), hai (pigghå mv.), arter som landes til industriformål (kolmule, øyepål, tobis mv.), skalldyr (krabber, reker, sjøkreps mv.) eller andre bunnorganismer (sjøpølser mv.).
Begrensninger ved fiske etter bunnfisk i britisk sone i Nordsjøen:
Norske fartøy kan totalt ikke fiske mer enn:
- 1500 tonn hyse
- 1000 tonn hvitting
- 5000 tonn lange
- 600 tonn blåkveite
- 1500 tonn brosme
- 2000 tonn lysing
- 1000 tonn annen bunnfisk.
Norske fartøy kan fiske torsk, sei og rødspette i britisk sone i Nordsjøen på de vilkår som fremgår i reguleringsforskriftene for disse artene for 2023.
Norske fartøys fiske etter hvitting eller hyse i britisk sone i Nordsjøen kan stoppes dersom fangstene av hvitting eller hyse i norsk farvann, britisk sone og EU-sonen i ICES statistikkområde 4 overskrider den norske totalkvoten som er fastsatt for disse artene i tilsvarende område.
Raudåte i 2023
Fartøy med rødåtetråltillatelse etter konsesjonsforskriften kan høste og lande inntil 254.000 tonn rødåte i følgende områder:
- Norges økonomiske sone utenfor 1000 meters dybdekvote nord for 62° N og vest for 24° Ø.
- Fiskerisonen ved Jan Mayen utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene
- Internasjonalt farvann i Norskehavet, innenfor et område definert som NEAFC RA 2 (XNS).
- Det er midlertidig forbudt å høste og lande rødåte i området nord for 62° N mellom grunnlinjene og 1000 meters dybdekoten, vest for 24° Ø.
Prøvetaking og rapportering:
Fartøy som deltar i høsting av rødåte skal følge den til enhver tid gjeldende protokoll for prøvetaking av innblanding av fiskelarver og fiskeyngel under rødåtehøsting som er fastlagt av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttets kostnader med å analysere prøvene tilfaller rederiet.
Feltskifte:
Det skal foretas et feltskifte dersom prøvetaking viser at rødåtefangsten har over 10 prosent innblanding av fiskelarver og fiskeyngel uavhengig av fiskeart. Dette gjelder for hvert enkelt trålhal.
Forskriften i sin helhet finner du her.
Snøkrabbe i 2023
Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt regulering for snøkrabbe i 2023.
Fartøy med snøkrabbetillatelse kan fangste inntil 7117 tonn snøkrabbe utenfor territorialfarvannet i 2023. Dersom totalkvoten overfiskes, eller det gjenstår kvantum, kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive inntil 10 prosent av totalkvoten til det påfølgende kvoteåret.
Det er avsatt 62 tonn til forskningsformål.
Det er forbudt å drive fangst av snøkrabbe og å ha snøkrabbeteiner i sjøen i perioden fra og med 1. juli til og med 31. oktober.
Det er ikke tillatt å ha mer enn 20 prosent innblanding av bløtkrabbe i fangst etter snøkrabbe. Ved mer enn 20 prosent innblanding av bløtkrabbe i de enkelte fangster, skal fangsting stoppes og fartøyet skal skifte fangstfelt.
Forskriften i sin helhet finner du her.
Rognkjeks i 2023
Fangstperiode og maksimalkvote i Nordland, Troms og Finnmark:
I fangstperioden kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande et kvantum rognkjeks tilsvarende 7 500 kilo utilvirket rognkjeksrogn. Ved landing av selvtilvirket rogn er omregningsfaktoren 1,2 slik at 1 kg tilvirket rogn avregnes som 1,2 kg av kvoten.
Det er forbudt å drive fiske etter rognkjeks:
- i Nordland, Troms og Finnmark vest for 26°Ø etter 20. juni.
- i Finnmark øst for 26°Ø etter 5. juli.
Grensen ved 26°Ø trekkes slik at den samsvarer med statistikkområde 03.
Forskriften i sin helhet finner du her.
Øyepål i 2023
For 2023 er det satt en totalkvote på 58.411 tonn øyepål i perioden fra og med 1. april til og med 31. oktober.
Fiskeridirektoratet kan fastsette maksimalkvoter for fartøy med adgang til å delta. Kvoten til det enkelte fartøy beregnes ved å multiplisere kvoteenheten med fartøyets fastsatte kvotefaktor i fisket etter øyepål.
