Det sier fiskarlagsleder Kåre Heggebø i en kommentar etter at det er klart at kyststatene er enige om en totalkvote på makrell på 739.386 tonn for 2024.
Fiskeriminister Cecilie Myrseth uttaler i en pressemelding torsdag at det fortsatt er et stykke igjen til en løsning for fordelingen av bestanden mellom kyststatene.
– Krevende situasjon
Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, sier at forhandlingene gikk som forventet, med enighet om totalkvote som følger ICES-rådet.
– Det er en krevende og ulykkelig situasjon vi er i. Det er ikke bra at det overfiskes år etter år. Heldigvis har vi hatt bedre rekruttering enn det forskerne var klar over. Det har berget oss, sier Heggebø.
Han tror forskerne har et riktigere bilde av anslag på makrellbestanden nå enn tidligere.
– Hvis totalen de har kommet frem til for 2024 ikke blir oppjustert senere, så vil vi gjøre mer skade med overfiske enn når vi hadde feil bestandsanslag, sier han.
Det er Storbritannia, Norge, EU, Færøyene, Island og Grønland som har kommet til enighet om en totalkvote på 739 386 tonn for neste år. Partene ble også enige om å videreføre og forsøke å styrke det vitenskapelige samarbeidet, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding torsdag.
Fiskeribladet meldte onsdag at kyststatene ikke ble enige om totalkvote for makrellen. Det stemmer ikke. Partene ble enige om totalkvote, men ikke om fordelingen av bestanden. At Fiskeribladet meldte om ingen enighet skyldes en misforståelse på bakgrunn av en epost fra departementet sendt 18. oktober hvor det sto skrevet at: «Selv om partene nok kan sies å ha kommet noe nærmere hverandre, er det fremdeles et stykke igjen til løsning.» Fiskeribladet tolket dette dit hen at partene ikke var blitt enige om totalkvoten. Feilen er rettet opp i, i artikkelen som ble publisert onsdag.
– Det er et viktig skritt i riktig retning at alle partene er blitt enige om en totalkvote, men selv om vi har kommet noe nærmere hverandre i løpet av året, så er det fremdeles et stykke igjen til en løsning for fordeling av denne bestanden, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).
– Ikke betydelig overfiske
Audun Maråk er administrerende direktør i Fiskebåt som var med i forhandlingene.
– En er enige om totalkvotene på makrellen, nvg-sild og kolmule, men ikke enige om fordelingene. Det gjør at når en summerer totalkvotene som nasjonene fastsetter seg, så går det utover den anbefalte totalkvoten på alle disse tre artene, sier han.
Til tross for at en i flere år har fastsatt totalkvote utover anbefalingen, så har makrellbestanden tålt dette fordi bestanden i ettertid har blitt oppjustert av ICES, påpeker Maråk.
– Så reelt sett har det ikke vært et betydelig overfiske av makrellen, sier han.
Han forteller at de eldste årsklassene er i ferd med å bli oppfisket, og at de yngre kommer inn i fisket med en litt annen utbredelse enn de eldste årsklassene. De står lenger mot nordøst.
– Så det blir spennende å se utviklingen når det gjelder utbredelsen på makrell og hvilke konsekvenser det får for fiske, sier han.
Nye sildeforhandlinger
For kolmule er det avtalt en totalkvote på 1 529 754 tonn, det er en økning på 1 prosent fra 2023.
Maråk påpeker at bestandssituasjonen for kolmule er veldig positiv, med nye, sterke årsklasser.
– Det gjør at naturen spiller på lag, og bestanden tåler det overfiske vi har hatt, enn så lenge, sier han.
På Nvg-sild har det imidlertid vært et reelt overfiske, hvor bestanden ikke har vært justert opp i ettertid.
Totalkvoten på Nvg-sild ble på 390 010 tonn, som er en nedgang på 24 prosent.
– Det positive er at det er en viss fremgang i forhandlingene. Kanskje vi klarer å oppnå enighet om fordelingen, og også en avtale som begrenser overfiske, sier Maråk.
Ifølge ham er det planlagt nye forhandlinger på Nvg-sild 1. - 3. november i London.
Fortsetter på nyåret
Til tross for at det er avholdt flere forhandlingsrunder i år, så har altså ikke partene klart å bli enige om en prosentvis fordeling av makrellbestanden. Forhandlingene om makrell fortsetter derfor i begynnelsen av 2024, melder regjeringen.
– Makrellbestanden er en av Europas mest verdifulle fiskebestander, derfor er det også krevende å bli enige om hvordan totalkvoten skal fordeles mellom partene. Fra norsk side er det viktig at den endelige løsningen er i tråd med hvor mye makrell som faktisk finnes i de forskjellige økonomiske sonene, uttaler Cecilie Myrseth.
Ikke avtale siden 2020
Kyststatene har ikke hatt en avtale om fordelingen av makrell siden forrige avtale utløp ved slutten av 2020.
– En konsekvens av dette er at den samlede fangsten av makrell har ligget over anbefalt totalkvote i flere år, men til tross for dette er makrellbestanden fortsatt i rimelig god forfatning, melder regjeringen.
Det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES, anser at makrellbestanden fremdeles ligger innen sikre biologiske grenser, men anbefaler at totalkvoten reduseres. Den nye totalkvoten på 739 386 tonn er i tråd med tilrådingen fra ICES. Det utgjør en nedgang på 5 prosent sammenlignet med totalkvoten for 2023. I praksis tilsvarer det en reduksjon på 42 680 tonn.
