Skjæran ble utfordret på kvotespekulasjon. Dette svarer han.

NRK skrev sist uke om reder Carl Aamodt, som hevdes å ha tjent store summer på omsetning av båt og kvoter.

Det fikk blant andre stortingsrepresentant Geir Jørgensen (Rødt) til å reagere, og han ba fiskeristatsråden komme på banen. I et skriftlig spørsmål ba han Skjæran svare på om spekulasjon og videresalg av kvoter virkelig er i tråd med fiskerilovgivningens formål om at fisken skal bidra til bosetting og arbeidsplasser langs kysten.

Han spurte også om hva statsråden eventuelt vil gjøre for å bekjempe «omfattende kvotespekulasjon».

Kan bli utnyttet

Tirsdag kom svaret fra Skjæran. Der forsvarer han strukturkvoteordningene og forklarer bakgrunnen for at det har vært behov for å ta ut kapasitet i flåteleddet.

Ap-statsråden mener strukturering har vært en forutsetning for at vi i dag har en solid fiskerinæring, med god lønnsomhet og attraktive arbeidsplasser.

Skjæran utelukker likevel ikke at disse ordningene i noen tilfeller kan bli «utnyttet på uforutsette måter».

«Dersom det er tilfellet, kan det være grunn til å gå gjennom ordningene for å se om det bør gjøres endringer for å unngå det», skriver Skjæran i sitt svar.

Han går imidlertid ikke nærmere inn på om dette er noe fiskerimyndighetene faktisk vil undersøke og eventuelt gjøre noe med.

Dyrt alternativ

I sitt svar til Jørgensen viser Skjæran til at det er Fiskeridirektoratet som vurderer om regelverket følges i forbindelse med kjøp og salg av fartøy, og tildeling av fiskeritillatelser.

«Systemet gir fiskere mulighet til å utvikle sin virksomhet, og bygge lønnsomme helårsarbeidsplasser», skriver Skjæran.

Han viser til at det er næringen selv som har båret kostnadene ved å ta ned overkapasitet i flåten.

«Alternativet ville vært at staten videreførte og videreutviklet kostbare kondemneringsordninger, med de konsekvenser det ville hatt for finansieringen av våre felles velferdstjenester», skriver Skjæran.

Skal fortsatt være variert

Strukturpolitikken har ført til at både fiskebåtene og fiskerne har blitt langt færre i antall. Riksrevisjonen har slått fast at dette har gått ut over aktiviteten i mange fiskeriavhengige samfunn langs kysten.

«Jeg vil understreke at fiskeflåten har og skal fortsatt ha en viktig rolle med hensyn til sysselsetting og bosetting langs kysten. Det er bred politisk enighet om at vi fortsatt skal ha en variert flåtestruktur med små og store fiskefartøy», sier Skjæran og viser til at kvotetak og eierskapsbegrensninger skal hindre at fiskeriressursene samles på for få hender.

«For meg er det grunnleggende at fiskeripolitikken er rettferdig, og sikrer at fisken i havet – som er fellesskapets eiendom – kommer kystsamfunnene til gode», skriver Skjæran.