Skjæran avviser grunnrenteskatt på fiskeri

– Det har vært noen få gode år for både kyst- og havfiskeflåten. Men det store bildet er at avkastningen i fiskerinæringen er for lav, sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk til Fiskeribladet.

– De siste årenes utvikling med økende grunnrente i næringen, spesielt i visse fartøygrupper, gjør det mer aktuelt enn tidligere å innføre en slik skatt, heter det i utvalgets rapport. Utvalget trekker her frem lønnsomhetsutviklingen for torsketrålerne.

Skeptisk

Utvalget viser til Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten, og trekker frem at det gjennomgående er høyere lønnsomhet i havfiskeflåten enn i kystfiskeflåten.

Maråk i Fiskebåt viser til at det er fiskerne selv som har finansiert effektiviseringen.

– Man har mer eller mindre halvert fiskeflåten. I neste omgang har det gitt mer fisk per fartøy og fisker, som har gjort at vi har gått fra en lite lønnsom og subsidiert næring til å bli lønnsom. Jeg håper det vedvarer, sier han.

Maråk mener lønnsomheten er et resultat av store kvoter, lav rente og gunstig valuta.

– Vi ser at dette, verken rente eller kvote, vedvarer som før. Skal vi møte det grønne skiftet i næringen trenger vi å beholde og øke avkastningen.

– Mener du at man ikke greier å imøtekomme grønn omstilling med grunnrenteskatt i fiskerinæringen?

– Ja. Det grønne skiftet skjer i hovedsak kun gjennom fornyelse av flåten, sier han.

Fiskarlaget ikke overrasket

Leder i Fiskarlaget, Kåre Heggebø, presiserer at organisasjonen ikke har fått satt seg inn i detaljene i forlaget ennå, men er ikke overrasket over at det kommer.

– Det er ingen nyhet at økonomiprofessorer og økonomiske teoretikere i enda større grad ønsker å innføre en slik type skatt, da også for fiskerinæringen. Det har vi visst over tid, så dette var ingen stor bombe for oss, sier han til Fiskeribladet.

– Heldigvis er det det politikerne som bestemmer. Vi håper og tror at den tilnærmingen som har vært gjeldende til nå, der man ønsker en fiskerinæring med spredt eierskap, bestående av store og små enheter, og at verdiskapningen spres langs kysten, fortsetter, sier han.

Også Maråk i Fiskebåt håper og tror at politikerne ikke ser et grunnlag for grunnrenteskatt i fiskerinæringen.

Skjæran står på tidligere svar

Han gjentar sitt svar nå:

– Denne rapporten skal nå på høring. Men mitt utgangspunkt er det samme som det har vært: At grunnrente i fiskeriene tas ut i form av verdiskaping, arbeidsplasser, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Vi jobber nå med å utvikle en fiskeripolitikk som kan skape større aktivitet i kystsamfunnene og at de som får høste av fellesskapets ressurser må legge mer igjen lokalt og regionalt, opplyser Skjæran til Fiskeribladet mandag.

Han legger til at det er rimelig at kystsamfunn får mer igjen for fisken som svømmer rett utenfor stuedøra.

– Når fiskerne får nyttiggjøre seg av vår felleseide naturressurs, må samfunnet ha verdiskaping til gjengjeld. Det er grunnrenten i fiskerinæringen. Både kvotemeldingen og oppfølgingen av bearbeidingsutvalget som vi nå jobber for fullt med, vil være våre viktigste tiltak, sier han.

Fiskeribladet har spurt Torgeir Knag Fylkesnes i Sosialistisk Venstreparti (SV) om hva partiet tenker om utvalgets fiskeriskatteforslag, ettersom regjeringen samarbeider med partiet, men har foreløpig ikke fått svar på våre spørsmål.

– Betaler allerede ressursrenteskatt

Daglig leder i Pelagisk Forening, Mariann Frantsen, kommenterer i en sak på organisasjonens nettsider at kvotesystemet og ressursrente i fiskeriene har vært diskutert en rekke ganger siden 2016.

– Så vi skulle tro at rammebetingelsene var såpass gjennomgått nå at vi ikke behøvde en ny runde. Vi må igjen bare gjenta poenget vårt. Vi betaler allerede ressursrenteskatt. I praksis. Fiskeflåten betaler gjennom alt vi legger igjen langs hele kysten. Vi holder liv i private arbeidsplasser og vi sørger for skatteinntekter til velferdssamfunnet. Ringvirkninger spres langs hele kysten, uttaler Frantsen.

Hun legger til at en slik skatt i tillegg vil legitimere en ytterligere sentralisering av kvoterettigheter og kapital.

– Og vi stiller spørsmål ved om en slik skatt bidrar til å oppfylle samfunnskontrakten som fiskerinæringen er pålagt. Næringen bidrar som alle andre næringer gjennom det vanlige skatte- og avgiftssystemet. Men ressursrenten, den skal tilfalle kystbefolkningen. En grunnrenteskatt fra fiskerinæringen bidrar til det motsatte og flytter verdier fra kysten til stat som ikke er i samsvar med samfunnskontrakt, kommenterer Frantsen.

– Fornøyd

Én av av dem som gjentatte ganger har tatt til orde for grunnrenteskatt i fiskerinæringen, da isolert for den havgående flåten, er Tana-ordfører og tidligere fiskeriminister Helga Pedersen (Ap). Hun har spilt dette inn i den kommende kvotemeldingens høringsrunde.

– Det er viktig at vi nå får en vurdering og offentlig debatt om dette. Jeg er derfor fornøyd med at skatteutvalget tar tak i det, skriver hun i en SMS til Fiskeribladet.

Hun viser til at bakgrunnen for hennes synspunkt er at kystflåten betaler sin ressursrente ved å være til stede langs hele kysten.

– Enig med statsråden

I en pressemelding mandag, sier Geir Ove Ystmark, direktør i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, følgende:

– Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sa tidligere i høst at det ikke er aktuelt å innføres grunnrenteskatt på fiskeflåten. Han viste til samfunnskontrakten, og at grunnrenta bør komme kystdistriktene til gode. Vi er enig med statsråden, og det bør gjelde for både fiskeflåten og havbruket. Vårt viktigste bidrag er å bygge aktivitet i kystdistriktene, sier Ystmark. Sjømat Norge noterer seg at Skatteutvalget også foreslår å endre verdifastsettelsen på fisketillatelser. Det vil øke formuesverdien til fiskerne sterkt.