Det sier administrerende direktør i Norges Råfisklag, Svein-Ove Haugland, til Fiskeribladet.

Så langt i år har russiske trålere levert vel 90.000 tonn fisk til en verdi av 1,5 milliarder kroner i norske havner. Selv om landingene er noe mindre enn i fjor, har verdien på fisken skutt i været.

De russiske landingene er verdt 415,4 millioner kroner mer enn samme periode i fjor.

– Det er prisen som driver verdien opp. Markedsprisen har stort sett steget på alle fiskeslag, sier Haugland til Fiskeribladet.

Usikkerhet, så normalsituasjon igjen

Etter at Russland invaderte Ukraina i februar opplevde Råfisklaget usikkerhet knyttet til russiske landinger i norske havner. Men ifølge Haugland gikk det ikke lang tid før ting var tilbake til «normalen».

– Både eiere og aktører fra Russland ble satt på sanksjonsliste, og bankene ble samtidig rammet. Men etter dette ser det ut som at både leveranse- og leveringsmønstre til flåten har fungert nesten som normalt, sier Haugland.

Svein Ove Haugland, direktør i Norges Råfisklag. Fotografert i forbindelse med besøk på Primex i Myre i Vesterålen. Foto: Silje Helene Nilsen

Han forteller at landingene fra russiske trålere har vært nedadgående gjennom koronapandemien.

– Nivået er lavere enn for tre-fire år siden. Vi tolker at koronapandemien gjorde det vanskeligere å gjennomføre mannskapsskifter, og det kom strenge regler for håndtering av landinger. Derfor ser vi lavere kvantum i 2022 enn i 2021, slik som vi gjorde fra 2020 til 2021. Russiske landinger er inne i en fallende kurve, sier han.


Mye går videre

Råfisklaget viser til at analytikere har ment at sanksjoner mot Russland sannsynligvis har en påvirkning på tilførselen av fryst torsk og hyse, men hvor mye er vanskelig for dem å si.

«Det mangeårige russisk-norske fiskerisamarbeidet til gjensidig nytte er en viktig del av bilaterale forhold. På mange måter, på grunn av dette samarbeidet, fører et stort antall både norske og russiske båter den suksessfulle og bærekraftige fiskerivirksomheten i Barentshavet.»

– Fisken som landes i Norge av russiske båter blir i stor grad videresolgt til andre europeiske markedsland. Kun 10-15 prosent blir kjøpt og bearbeidet i Norge. Vi har hele veien sagt at eventuelle sanksjoner mot russiske fiskebåter vil ha liten betydning for norsk fiskeindustri, sier han.

Nederland er et viktig transittland, og en del russisk fisk går til Portugal og Spania, opplyser Haugland.

– Jeg vil i denne sammenheng si at vi fungerer på mange måter som et forvaltningsorgan og følger selvsagt myndighetenes beslutninger. Jeg vil si at vi har full forståelse for myndighetenes vurdering rundt fiskerisamarbeidet i Barentshavet, sier Haugland.

Kan by på utfordringer

Fiskeribladet skrev i mars at Russland kan få store problemer, dersom norske havner stenges for russiske fiskefartøy.

Professor og Russland-ekspert Frode Nilssen ved Nord Universitet uttalte i et intervju med Fiskeribladet i mars at dersom EU, Storbritannia og Norge stenger havnene, får ikke russerne levert fisken sin.

– Da må de eventuelt gå over til egen omlasting og få fisken av gårde med fraktefartøy. Så spørs det om det er noen land som vil ta imot russerne. De meste sendes jo til Rotterdam, som er en stor omlastingshavn for fisk, sa Nilssen og la til at han ikke så for seg at Rotterdam vil ta imot russerne.

Sergej Sennikov, talsperson i Norebo, Russlands største fiskeriselskap. Foto: Norebo,Privat

Ødelegge fiskerisamarbeidet

Talsperson for Russlands største fiskeriselskap, Sergej Sennikov, sa til Fiskeribladet tidligere i mars at dersom Norge stenger havnene for russiske fartøy, vil dette kunne ødelegge for fiskerisamarbeidet vi har med russerne.

– Dette kan også føre til at Russland stenger sine havner for alle norske fartøy. På lang sikt vil det være ødeleggende for fiskerisamarbeidet mellom våre land. I tillegg kan jeg si at dette hovedsakelig vil ramme vanlige folk som jobber i næringa både i Russland og Norge, har Sennikov skrevet i en sms til Fiskeribladet.