Per Sandberg klarte nesten å skrote pliktene – vil gjerne prøve igjen

Per Sandberg har ikke glemt stortingsmeldingen han la fram i 2017 der han blant annet foreslo å skrote torsketrålernes pliktsystem.

– Jeg fikk litt abstinenser da jeg gikk av i 2018 uten å få levert kvotemeldingen. Den skulle jeg gjerne ha fullført ut fra mitt politiske ståsted og med de kampene jeg tok, sier Per Sandberg på telefon fra Halden.

Sandberg tror regjeringa nå rigger seg for neste års valgkamp og stemmefiske i nord.

– Jeg kjenner igjen alle de samme argumentene. Man posisjonerer seg med feilslått fiskeripolitikk for å skaffe seg velgere i Nord-Norge. Det er trist å se at alt står fast ved det gamle. Norsk fiskerinæringen er helt fantastisk. Det er en global næring som har enorm konkurranse. Politikere må slutte å si nei og la næringen få utvikle seg, sier Sandberg.

Nære på

Nergård-topp Tommy Torvanger mener regjeringa heller bør børste støv av den såkalte pliktmeldinga som Sandberg måtte trekke sommeren 2017. Der foreslo departementet å avvikle pliktsystemet mot en kompensasjon. Meldinga ble møtt med kystopprør og steile fronter på Stortinget.

Det er nå sju år siden.

– Jeg hadde gått runder med alle de politiske partiene på Stortinget og hadde sikret flertall, men så fikk en KrF-ordfører i nord kalde føtter og brukte store ord. Dermed backa de ut med delvis støtte fra Venstre. Så tett var det, sier Sandberg.

Utgått på dato

Den tidligere fiskeristatsråden mener pliktsystemet har gått ut på dato. Det viktigste for næringen, mener han, er det samme i dag som den gang han var minister: Forutsigbarhet.

– Det har næringen ennå ikke fått. Årene går og museumsvokterne består.

– Hvem er museumsvokterne?

– Det er de som står på den sida der man ikke ønsker noen endringer.

Sandberg mener pliktsystemet omfatter en bitte liten del av råstoffet og utfordringene i næringen. Han mener det er på helt andre områder man må gjøre grep.

– Som hvor da?

– Politikerne kan ikke styre markedet. Det var det samme da jeg fjernet fylkesbindingen på kjøp og salg av båter. Da ble det ramaskrik. Det var brent jord i Finnmark og alle kom til å selge sørover, fikk jeg høre. Men jeg gjorde det likevel. Og det ble en suksess. Vet du hva som var det første som skjedde? Jo, en båt ble solgt fra Sunnmøre og nordover, ler Sandberg.

– Hva tenker du bør gjøres?

– Politikerne må slutte å si nei. Det er andre grep som må tas. Jeg er veldig glad i Nord-Norge og Finnmark. Nå må finnmarkingene få styre selv og ikke få plikter tredd nedover seg. Det har jo et fantastisk prosessanlegg i Båtsfjord. Mer sånne grep.

– Er du på vei tilbake i rikspolitikken?

– Hehe. Nei, men jeg var på en konferanse for fjorten dager siden. Da kriblet det litt. Jeg følger med innen fiskeri og oppdrett og synes det er trist at alt står så fast. Det er ingen politikere som klarer å gjøre noe. Vi står fast i et system som hindrer utvikling.

– Savner du den tiden, som fiskeriminister?

– Ja.

Mangler politisk mot

Sandberg tror ikke regjeringen vil rekke å gjøre endringer i pliktsystemet før valget neste år.

– Jobber de raskt, klarer de kanskje å legge fram noe til neste vår, men saken vil uansett bli utsatt til etter valget.

Han har heller ikke tro på at det kommer endringer med en borgerlig regjering.

– Frp tør ikke ta saken opp igjen. Får vi en borgerlig regjering med Frp og Høyre som er avhengig av støtte fra KrF og Venstre, blir det ingen endringer. Bare små puslete greier.

Blir gjerne minister igjen

I dag er Sandberg medlem av Liberalistene, men han trår gjerne til igjen som fiskeriminister i 2025.

– Erna har telefon nummeret mitt. Jeg traff henne for fjorten dager siden. Erna har alltid vært stjerna, og jeg tror hun er litt glad i meg også.

Det siste året har han reist 7000 kilometer på motorsykkel på kryss og tvers i Asia, og er på farten igjen til Vietnam.

– Jeg har forelsket meg i Vietnam. Der har jeg truffet igjen folk jeg traff som minister. Vietnam er verdens tredje største sjømateksportør.

– Hva er det som gjør at du har det så bra?

– Jeg er min egen herre og kan styre hundre prosent hva jeg vil gjøre. Jeg får mange henvendelser og sier nei til det meste. Jeg er pensjonist, reiser mye og har det veldig bra.