– Vi er lett antennelige nå, sier Nils Jørgen Nilsen med kvalbåten «Nystrand» fra Røst.

Kvalfangstveteranen har ennå ikke startet sesongen, i 40 dager har han ventet på granatene han ikke kan gå på fangst uten. Og nå har norske politikere tilsynelatende sagt nei til å la norsk kvalkjøtt markedsføres gjennom Norges Sjømatråd, på lik linje med øvrige norske sjømatprodukter.

Kvalfanger Nils Jørgen Nilsen og fiskeriminister Bjørnar Skjæran møttes under Norges Råfisklag sitt årsmøte i Tromsø tirsdag 9. mai 2023. Foto: Mia Kanstad Kulseng

Under årsmøtet til Norges Råfisklag, fikk Nilsen anledning til å møte fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

– Jeg tok ministeren i hånda og sa at jeg ville ikke slippe før han hadde fått det klart for seg med kvalen. At han fikk en annen tanke enn han har nå, sier Nilsen, som har fangstet kval siden 1972.

Bærekraftig kvalkjøtt

På årsmøtet til Norges Råfisklag, samlet Fiskeribladet Nilsen, hans kolleger Lars Erik Hopmark fra Hopmark Havfiske AS, og Bjørn Hugo Bendiksen fra Reinefangst AS.

De forhenværende og nåværende kvalfangerne Lars E. Hopmark, Bjørn Hugo Bendiksen og Nils Jørgen Nilsen fikk både svar og støtte under Norges Råfisklag sitt årsmøte i Tromsø tirsdag 9. mai 2023. Foto: Mia Kanstad Kulseng

– Jeg har gitt opp. Vi gikk ikke på fangst i fjor, og blir ikke å gjøre det i år heller. Kvantum er lite, prisene forferdelig lave, så det er ikke lønnsomt, sier Bendiksen, som er medeier i «Reinefangst», som altså er ute av fangsten.

Bendiksen utelukker likevel ikke å ta opp fangsten, for både utstyr og kompetanse er fortsatt på plass, og han har tross alt trua på at det er et marked for kvalkjøtt:

– Kvalkjøtt er det eneste som er godt nok etter klima- og bærekraftskriteriene. Om jeg fikk velge, så ville jeg vært fri kval fram til jeg ble skutt og spist, framfor å stå på en kjøttfabrikk fram til jeg ble skutt, sier Bendiksen.

Tidligere kvalfanger Bjørn Hugo Bendiksen utelukker ikke å ta opp kvalfangsten igjen, dersom markedssituasjonen og lønnsomheten bedrer seg. Foto: Mia Kanstad Kulseng

Internasjonalt importforbud

Fiskeribladet forsøkte samle alle kvalfangerne for et møte med fiskeriministeren, men lyktes kun sette i stand et møte mellom kvalfangstveteranen og ministeren. Der måtte Skjæran svare for oppslagene som har vært i norsk media i det siste.

I forbindelse med å innlemme produkter av tang og tare i fiskeeksportloven, ble det stilt spørsmål om også å innlemme kjøtt og spekk av vågekval.

– Jeg er overhodet ikke imponert over at vår allmennkringkaster framstiller det som at vi er mot norsk kvalfangst. Norsk kvalfangstpolitikk ligger fast, sier Skjæran og viser til at årets kvoter er økt til 1000 dyr.

Overfor Fiskeribladet utdyper ministeren hvorfor det ikke er aktuelt å innlemme kvalkjøtt i Sjømatrådets portefølje: Det er nytteløst å bruke store ressurser på markedsføring, når det i realiteten kun er ett eneste marked i utlandet – nemlig Japan.

– Gjennom CITES er det importforbud på kvalprodukter i deres 180 medlemsland. Det er en grunn til at vi ikke bruker penger og ressurser på markedsføring i land med importforbud – det kan vi sammenlikne med hvorfor vi ikke markedsfører norsk reiseliv i Nord-Korea, hvor veldig få har lov til å reise ut, sier Skjæran.

– Vi ønsker en annen internasjonal situasjon for kvalkjøtt, men må ta inn over oss importforbudet som er gjeldende i 180 av verdens land, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Foto: Mia Kanstad Kulseng

Risikerer internasjonal uro

Første trinn mener ministeren må være å få «nedlistet» vågekvalen i CITES, hvor et totredjedels flertall er nødvendig for å gjøre om på handelsforbudet.

– Om ikke det er innen rekkevidde, og det er en mulig oppside for norsk kvalfangst, skal vi ikke risikere den roen som det er internasjonalt rundt vår kvalfangstnæring, sier ministeren og gjentar at norsk kvalfangstpolitikk videreføres.

Selv om kvalkjøttet ikke skal markedsføres i andre land gjennom Norges Sjømatråd, sier ministeren det ikke er noe i veien for å bruke nasjonale ressurser, som Fiskesprell og God Fisk, for å reklamere for kvalproduktene.

Konfrontert med at ministeren ikke nevnte kvalkjøtt i sin innledning som omhandlet bærekraft, svarer han:

– Det er mye som ikke ble nevnt, jeg snakket om det vi holdt på med nå. Jeg heier på norsk kvalfangst. Norsk kvalfangst har tatt store skritt, avlivningsmetodene er humane og fangsten er i tråd med bærekraftig utnytting av ressursene, avslutter fiskeriminister Bjørnar Skjæran.

Lars E. Hopmark under Norges Råfisklag sitt årsmøte i Tromsø tirsdag 9. mai 2023. Foto: Mia Kanstad Kulseng

Den første som gikk på talerstolen for å kommentere bærekraftsstrategien til Norges Råfisklag, var Lars Erik Hopmark.

Han framhevet det positive miljøregnskapet for kvalkjøtt, i forhold til norsk storfe og sau, som han også poengterte var sterkt subsidierte næringer.

Tonen var absolutt god mellom kvalfangerne og fiskeriministeren, Hopmark tilbød fiskeriministeren selskap resten av kvelden:

– Hvis Skjæran mangler borddame, så kan jeg gjerne holde han med selskap i kveld og diskutere bærekraft og kvalfangst, sa Hopmark til både latter og applaus.

Tonen var god, selv om temperaturen og engasjementet til tider var høyt. Kvalfanger Nils Jørgen Nilsen slapp hånda til fiskeriminister Bjørnar Skjæran, etter at ministeren entydig ga uttrykk for at han støttet norsk vågekvalfangst. Foto: Mia Kanstad Kulseng