I en pressemelding fredag melder Nærings- og fiskeridepartementet at Norge og EU har fornyet avtalen om markedsadgang for norsk sjømat. Flere tollfrie kvoter for viktige produkter videreføres på samme eller høyere nivå. Dette gjelder blant annet for marinert sild, fryst filet av sild og fryste, pillede reker.
Den tollfrie kvoten for marinert sild økes fra 11 400 til 28 000 tonn per år. I tillegg skal EU åpne nye kvoter for bearbeidet laks, røkt laks og fryste skallreker, samt for enkelte fiskeslag med lave tollsatser.
– EU er det viktigste markedet for norsk sjømat, og flere tollfrie kvoter gir økte eksportmuligheter for både fiskeri- og havbruksnæringen. Sjømat er en av våre viktigste eksportnæringer, og med denne avtalen har vi fått til forbedringer i handelsvilkårene for viktige sjømatprodukter som bearbeides i Norge, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) i en uttalelse.
Steile på makrellen
Når det gjelder den norske makrellen, var derimot EU steile.
Departementet melder at det ikke ble enighet mellom Norge og EU å videreføre tollfrie importkvoter for makrell. Departementet viser likevel til at Norge har likevel en stor permanent kvote for fryst, hel makrell og det er også tollfrihet for eksport til EU-markedet i perioden 15. februar til 15. juni.
– Norge ønsket å opprettholde markedsvilkårene for norsk makrell til EU, men EU var ikke villig til dette. Det ble begrunnet med uenigheten om forvaltningen av makrell. Fra norsk side har vi vært opptatt av å opprettholde skillet mellom markedsadgang og forvaltning fordi det er to helt forskjellige problemstillinger, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth i pressemeldingen.
– Ikke hensiktsmessig
Ifølge departementet ble det fra norsk side argumentert med at det ikke er hensiktsmessig å kople forhandlingene om markedsadgang og ressursforvaltningsspørsmål. «Ressursforvaltning er en dynamisk prosess hvor det må tas hensyn til biologiske forhold og årlige svingninger», skriver departementet.
Videre opplyser departementet at kvantumet for de tollfrie kvotene som skulle ha vært tildelt tilbake til 1. mai 2021 fordeles over gjenværende periode fra ikrafttredelse slik at den faktiske størrelsen på kvotene blir høyere enn de årlige kvantum som er framforhandlet.
«For det tilfelle at de tollfrie importkvotene ikke er fullt utnyttet før 30. april 2028, vil det kunne eksporteres på restvolumet av disse i inntil to år etter avtaleperiodens utløp, dvs. til 30. april 2030», heter det i meldingen.
Parallelt med forhandlingene om nye EØS-midler, har Norge og EU forhandlet om en revisjon av fiskeriprotokollen fra perioden 2014–2021. Avtalen som nå foreligger skal gjelde for perioden 2021 til 2028.
Utfordring for industrien
Grunnet godkjenningsprosedyrer på EU-siden vil det ta noe tid før de tollfrie kvotene trer i kraft, viser departementet til.
«Utsettelse av muligheten til å benytte kvotene til et stykke inn i 2024 innebærer en utfordring for den delen av industrien som produserer og eksporterer halvfabrikata av sild. Tollen går til 20 prosent for slike produkter, noe som er svært utfordrende og kan berøre et betydelig antall arbeidsplasser», skriver departementet.
– Vi har vært svært eksplisitte overfor EU: norsk næring må få tilgang til de tollfrie kvotene så raskt som mulig inn i 2024. Vi har fått lovnader om at EU-kommisjonen vil gjøre sitt beste for rask behandling, men tidspunktet rår vi ikke over, sier Myrseth.
Fikk merke handelshindringer
Fiskeribladet omtalte tidligere i november at sildeprodusenten Grøntvedt AS har hatt utfordringer med eksport av sildeprodukter til EU. Dette som følge av at Eftas avtale for tollfrie kvoter i perioden 2015–2021 for blant annet marinert sild opphørte overraskende i mai 2021.
Som en hasteløsning innførte EU tollfrie tilleggskvoter til visse land, hvor foredlingsindustri trenger råvarer.
– Disse kvotene samt manglende enighet om en handelsavtale mellom Norge og EU fra 1. januar 2024 har satt Grøntvedt i en utfordrende situasjon, hvor det har vært et bevisst valg og produseres til lager på grunn av våre fiskeri hvor kvalitet og kvoter må tas hensyn til i større grad kunder og marked, skrev administrerende direktør Bjørnar Grøntvedt til Fiskeribladet i en epost tidligere i november.
Han forventet samtidig da at det ville komme en løsning på utfordringene med markedsadgang til EU innen kort tid – og den kom altså i dag, fredag. Fiskeribladet har forsøkt å nå Grøntvedt for kommentarer fredag, foreløpig uten å lykkes.
Avtalen Norge har inngått med EU innebærer også at ordningen med transitt for EU-fartøyers fangster gjennom Norge videreføres, opplyser departementet fredag. Det vil bli lagt opp til et orienteringsmøte med sjømatnæringen 5. desember, ifølge departementet.
