Det er fire høringsnotater som er lagt på høring. Disse forslagene skal ende opp i en kvotemelding 2.0:

  1. Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten
  2. Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og størrelsesbegrensninger
  3. Tilbakefall av strukturkvoter
  4. Kvotefordeling for torsk og NVG-sild

For alle temaene vurderes ulike modeller og løsninger og konsekvenser.

Her finner du alle høringsdokumentene.

Vurderer lasterom

Stortinget har vedtatt at kystflåten skal inndeles i grupper etter faktisk lengde fra 2024, med vanntette skott mellom gruppene. Dagens inndeling etter hjemmelslengde skal skrotes.

Dette åpner nå sittende regjering for å reversere. I høringen stiller departementet spørsmål ved om gruppeinndelingen i det hele tatt bør endres – eller om det er andre parametere enn største lengde som det er best å dele kystflåten inn etter. Det kan være lasteromsvolum, tonnasje, VCU, og så videre. Vessel capacity units, VCU, er et mål på fangstkapasitet som tar hensyn til fartøyenes høyde, bredde og motorkraft.

– Inndeling etter et fartøys lasteromsvolum vil kunne gi frihet for rederi til å utforme øvrige deler av fartøyet slik de mener er mest hensiktsmessig for å ivareta økonomi, energieffektivitet og arbeidsforhold om bord, står det i høringsnotatet om gruppeinndeling.

Departementet peker samtidig på at det ikke etablert en enhetlig metode for å måle lasterom.

Utvidelse av struktur?

Stortinget har vedtatt at muligheten for å samfiske med seg selv, som et stort antall fartøy under 11 meter gjør for å styrke sitt driftsgrunnlag, skal fjernes innen utgangen av 2025.

I høringen diskuteres andre måter for å bedre sjarkflåtens rammebetingelser på:

  • Åpne for strukturering for flåten under 11 meter med et kvotetak på 2+1 og 20 prosent avkorting.
  • En id-kvoteordning, eller sammenslåingsordning, der kvotene beholder sin ID og kan splittes opp om ønskelig. En slik ordning vil være uten avkorting og tidsuavhengig.
  • Det foreslås også en begrenset sammenslåingsordning som kun forbeholdes samfiskelag som allerede har brukt ordningen noen år.
  • Et siste alternativ er å videreføre samfiskeordningen.
Struktur
  • Strukturering: Begrepet brukes om å flytte ett eller flere fartøys kvoter over på ett og samme fartøy.
  • Strukturkvote: Tillegg til grunnkvoten som fartøyet har fått gjennom bruk av strukturkvoteordningen. Tildeles i dagens system for ett år om gangen og kan maksimalt retildeles i inntil 20 eller 25 år.
  • Strukturkvoteordningen: Ordning som legger til rette for at et fartøy kan øke kvotegrunnlaget, ved å tildeles strukturkvote som følge av at et annet fartøy tas ut av fiske og oppgir sitt kvotegrunnlag. En strukturkvote kan fordeles på flere fartøy.

Et godt skatteobjekt

Departementet har sett på tilbakefallet av strukturkvoter. Det er kun fire og et halvt år til de første tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper og strukturgevinst skal fordeles. Derfor mener departementet det er behov for tydelige avklaringer. Tre mulige modeller presenteres:

  1. Fordeling til den gruppen fartøyet tilhører ved utløpet av tidsbegrensningen, og relativt etter grunnkvotens størrelse. Dette innebærer fordeling etter faktisklengdegrupper i kystflåten, og en sammenslått torsk- og seitrålgruppe (bunntrålere).
  2. Fordeling til den gruppen fartøyet tilhører i dag når tidsbegrensningen utløper, relativt etter grunnkvotens størrelse. Innebærer en fordeling til hjemmelslengdegrupper i kystflåten, og til torsk- og seitrål separat.
  3. Fordeling til de grupper fartøyet tilhører i dag når tidsbegrensningen utløper, men relativt etter grunn- og strukturkvoter.

Departementet mener det er viktig å få klarhet i dette, siden strukturkvoter som nå utløper, representerer en stor samfunnsverdi knyttet til våre felles ressurser, altså ressurser som kan gi opphav til ressursrente.

– Ressursrente er et godt skatteobjekt som kan bidra til velferd, påpekes det i høringsutkastet.

Departementet varsler i dokumentet at det vil komme en ny melding som skal avklare hvordan strukturkvotene skal fordeles når de utløper fra 2027.

Dynamisk og fast kvotefordeling

Det siste høringsnotatet dreier seg om kvotefordeling for torsk og NVG-sild.

I fjor ble det innført fast kvotefordeling mellom fartøysgruppene. I høringsnotatet vises det til innspill på at den nye kvotefordelingen ikke gir den forutsigbarhet som næringen trenger, og at kystflåten ikke er sikret tilstrekkelig andel ved lave kvotenivåer.

Derfor vil departementet belyse hvilken kvotefordeling som er best egnet både for forvaltningen og fiskerne.

Torskens trålstige

Når det gjelder torsk nord for 62-graden, tar høringsnotatet for seg fordelingseffekt mellom fartøysgrupper i tillegg til å vurdere endringer i trålstigen.

Med Solberg-regjeringens kvotemelding i 2020 ble den dynamiske trålstigen erstattet med en fast prosentsats for fordeling av torskekvoten mellom trål- og kystflåte. I tilknytning til dette har det vært diskusjoner om hvor avsetningen til åpen gruppe skal hentes fra. I dag beregnes den «fra toppen» av den norske kvoten, men belastes den konvensjonelle gruppens kvote. Da Ap satt i opposisjon, mente de at både trål og kyst skulle avgi kvantum til åpen gruppe.

Sittende regjering åpner nå for ny diskusjon om kvotefordelingen mellom trål og kyst og åpen gruppes avsetning. Norges Fiskarlag har ønsket trålstigen tilbake, noe som er ett av fem forslag som næringa nå blir bedt om å vurdere.

Norges Fiskarlag har ønsket trålstigen tilbake, noe som er ett av fem forslag som næringa nå blir bedt om å vurdere. Foto: Frank Einar Iversen

Høringsfrist til høsten

Nærings- og fiskeridepartementet kommer med ulike alternativer til løsninger i alle fire høringsnotater.

– Hensikten med et bredt høringsnotat som skisserer flere mulige løsninger, er å få på plass et godt beslutningsnotat som tilrettelegger for en påfølgende politisk behandling og en god beslutningsprosess, står det i pressemelding, og departementet understreker dermed at de søker bred politisk forankring.

Alle kan sende inn høringssvar, og høringsfrist er satt til 7. oktober 2022, opplyser departementet.

Kvotemeldingen ble behandlet i Stortinget våren 2020. Temaene som nå sendes på høring har vært heftig diskutert siden den gang.

Andre ting som vil inngå i en ny kvotemelding er allerede klare – og nevnes i departementets pressemelding:

– Den kommende kvotemeldingen vil omhandle flere sider ved fiskerienes betydning for kystsamfunnene. Høringen vil ikke være begrensende til hvilke tema som vil kunne omhandles i den endelige meldingen. For eksempel har flere forslag allerede vært på høring, som eierskapsbegrensning i kystflåten, ny hovedforskrift om fiskeritillatelser og kvotefaktorer, i tillegg til bearbeidingsutvalgets innstilling.

Referansegruppe for kvotemelding 2.0:
  • Inger-Marie Høyland Kleppe, Hun Fisker
  • Jan Birger Jørgensen, Norges Fiskarlag
  • Nina Rasmussen, Norges Fiskarlag
  • Tom Vegar Kiil, Norges Kystfiskarlag
  • Ann-Solveig Sørensen, NNN
  • Ann Jorun Olsen, Sjømannsforbundet
  • Eirin Roaldsen, Pelagisk forening
  • Inge Arne Eriksen, Bivdu (utpekt av Sametinget)
  • Stine Akselsen, Sjømat Norge
  • Tommy Torvanger, Sjømatbedriftene

Observatører:

  • Liv Holmefjord, Fiskeridirektoratet
  • Bent Dreyer, Nofima
  • Dag Standal, Sintef Ocean
  • Kommunal og distriktsdepartementet