– Dette er viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning, uttaler Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag, i en pressemelding tirsdag kveld.
Norge og Russland har tirsdag inngått avtale om forvaltningen av fellesbestandene i Barentshavet for 2022. Kvotene i avtalen er fastsatt i tråd med anbefalingene fra norske og russiske forskere.
- Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for 2023 vil være 260.782 tonn.
- Totalkvoten for hyse er fastsatt til 170.067 tonn for 2023, i tråd med forvaltningsregelen. Norges kvote for 2023 vil være 84.177 tonn.
- Totalkvoten for hyse er fastsatt til 170.067 tonn for 2023, i tråd med forvaltningsregelen. Norges kvote for 2023 vil være 84.177 tonn.
- Norge og Russland er enige om å åpne for loddefiske i 2023 innenfor en totalkvote på 62.000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Den norske andelen utgjør 37.150 tonn.
- Totalkvoten for blåkveite i 2023 er fastsatt til 25.000 tonn. Norges kvote vil være 12.735 tonn.
- Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 66.779 tonn for 2023. Dette er en nedgang på 431 tonn fra 2022. Norges kvote vil være 46.081 tonn.
– Det er en betydelig kvotenedgang for torsk, samtidig som også hysekvoten blir litt lavere til neste år. Kvotefastsettelsen baserer seg på forvaltningsreglene som er avtalt, og vi håper at nedgangen vi nå ser blir kortvarig, uttaler Heggebø.
Håpte på høyere loddekvote
Det vil i 2023 også åpnes for et loddefiske med en norsk kvote på drøyt 37 000 tonn.
– Vi er litt skuffet over loddekvoten, som vi hadde håpet skulle bli høyere. Vi må likevel forholde oss til rådene fra havforskerne, men vi mener det er avgjørende at det sikres god og fullstendig toktdekning av lodde til neste år, uttaler Heggebø.
Fiskarlaget kommenterer også russisk sides advarsel om at fiskeriavtalen for 2023 kan bli suspendert dersom det blir innført ytterligere innstramminger i restriksjonene Norge har innført for russiske fiskefartøys anløp til norske havner:
– Norges Fiskarlag støtter norske myndigheter i at spørsmålet om havneadgang ligger utenfor samarbeidsområdet som reguleres av Fiskeriavtalen. Samtidig er det ikke overraskende at den russiske siden anser havneadgang som et viktig forhold. Vi mener det er grunn til å være varsomme med sanksjoner som kan sette fiskerisamarbeidet i spill, og støtter opp om den linjen som norske myndigheter fører.
