Tirsdag legger Solberg-regjeringen og avtroppende finansminister Tore Sanner frem sitt siste forslag til statsbudsjett. Dette er noe av det de foreslår:
Mer til Forskningsrådet
Regjeringen foreslår å sette av 2,238 milliarder til Norges Forskningsråd. Det er rundt 170 millioner mer enn saldert budsjett for i år. Regnskapet for i fjor viste at Forskningsrådet brukte langt mer: 2,876 milliarder.
Kutt til forskingsfartøy
Regjeringen foreslår å kutte utgiftene til Havforskningsinstituttets (HIs) forskningsfartøyer til 384 millioner kroner. Reduksjonen skjer hovedsakelig grunnet levering av nybygg i 2021.
Nedgangen i budsjettet for 2022 sammenlignet med saldert budsjett for 2021 kommer hovedsakelig som følge av at det i 2021-budsjettet inngikk 94,9 millioner kroner i «større utstyrsanskaffelser og vedlikehold».
Byggeprosjektet for det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» ble avsluttet i juni 2021. Dette fartøyet eies formelt av Norsk Polarinstitutt, mens Havforskningsinstituttet drifter det.
Foreslår 15,3 millioner til tiltak mot pukkellaksinvasjonen
For klima- og miljødepartementet foreslår regjeringen å bevilge midler til å bekjempe den mye omtalte pukkellaksen, som har rammet norskekysten i år. Målet er å verne villaksen.
– Frem til 2017 har det vært begrenset med pukkellaks i norske vassdrag. Fra 2017 har det vært en urovekkende trend med eksponentiell vekst i tallet på pukkellaks. Dette toppet seg med en invasjon i 2021, står det i budsjettforslaget.
Regjeringen foreslår å bevilge 15,3 millioner kroner til dette. Det pekes særlig på situasjonen i Øst-Finnmark:
– Ståa er kritisk mange steder, og dersom utviklingen holder frem, vil pukkellaks bli den dominerende laksefisken i Troms og Finnmark i år med invasjoner.
10 millioner til havforskningstiår
Regjeringen vil styrke oppfølgingen av FNs havforskningstiår med 10 millioner kroner i sitt forslag til statsbudsjett. Dette tiåret startet 1. januar i år.
– I 2030 skal bærekraftsagendaen være innfridd. Og havets rolle i bærekraft er undervurdert og underkommunisert frem til nå, sier sa havforsker Peter Haugan til Fiskeribladet på nyåret.
I denne podkasten kan du høre mer om hvilke løsninger som må til for å redde verdenshavene:
Nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark
I Nord-Norge er utfordringsbildet knyttet til arbeidslivskriminalitet i all hovedsak likt det man finner ellers i landet, men i tillegg er det også særlige utfordringer knyttet til fiskerinæringen, skriver regjeringen i en pressemelding.
Regjeringen foreslår å sette av 42 millioner kroner til et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark.
I dag finnes det blant annet et senter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i Nordland. I vår hadde politi, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Nav og Fiskeridirektoratet storkontroll ved 14 fiskebruk i Lofoten og Vesterålen.
Målet var å få bukt med eventuell sosial dumping.
Øker CO2-kompensasjon
CO2-avgiften som ble økte for fiskeflåten fra og med 1. januar i fjor, har skapt kontroverser. Nå utsetter regjeringen nedtrappingen av ordningen med å kompensere fiskeflåten for avgiften. De hever også rammen for neste år.
I budsjettforslaget har regjeringen foreslått å økte CO2-avgifta i Norge med 28 prosent utover prisjustering - fra 591 kroner til 766 kroner i 2022. Regjeringens klimamelding har varslet en gradvis opptrapping til 2000 kroner per tonn innen 2030.
10 millioner til Oslofjorden
Regjeringen setter av 10 millioner kroner i sitt forslag til neste års statsbudsjett for å bedre miljøet i Oslofjorden.
Pengene skal brukes til å forbedre vannkvaliteten og naturmangfoldet, gi bedre tilgang til strandsonen og opprette et nytt informasjonssenter, skriver regjeringen i en pressemelding.
– Nå er miljøtilstanden i Oslofjorden svært alvorlig. Torsken er nesten borte, tareskogene forsvinner og ærfuglen dør. Derfor er det helt avgjørende å gjennomføre omfattende miljøtiltak for fjorden, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i meldingen.
Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv ble lansert i 2021. Pengene er en oppfølging av denne planen.
Penger til å starte utbyggingen av Stad skipstunnel
Regjeringen foreslår å bevilge 440 millioner kroner til å starte arbeidet med Stad skipstunnel. Prosjektet skal koste totalt 3,4 milliarder kroner, og er ventet ferdig i 2026.
– Vi må få en mer miljøvennlig og effektiv godstransport. Derfor ønsker vi å videreføre tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner med 55,5 millioner kroner. I tillegg viderefører vi tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til sjø, med 32,4 millioner kroner, sier samferdselsministeren.
Foreslår å styrke kartlegging av sjøbunnen
Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til IT-prosjektet Nautilus neste år. Satsingen har en ramme på 121 millioner kroner over fem år.
Systemet skal gi rask tilgang til helhetlige dybdedata og digitale sjøkart.
- Vi har kartlagt store deler av kysten, men vi har manglet kapasitet til å bearbeide alle de dataene som samles inn. Med IT-systemet Nautilus på plass vil vi kunne bearbeide og distribuere disse dataene på en langt mer effektiv måte, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en pressemelding.
Han trekker frem at deling av data om sjøbunnen vil ha stor betydning for verdiskapingen i oppdrettsbransjen, rederier, havner og offentlig sektor.
- Stadig nye brukere har behov for data om hva som befinner seg under havoverflaten. Akvakultur og oppdrettsnæringen trenger data for å finne den beste lokaliseringen for sine anlegg, skipsfarten kan optimalisere lossing og lasting når oppdaterte data om bunnforhold i havner er tilgjengelig, og kommunene får et bedre kunnskapsgrunnlag for å avveie ulike interesser mot hverandre, sier Astrup i meldingen.
42 millioner til fremtidens havbruk
Regjeringa foreslår å omprioritere 42 millioner kroner på Forskningsrådets budsjett til styrking av kunnskapsgrunnlaget for utvikling av framtidens havbruk.
– Med de nye miljøvennlige tillatelsene har regjeringen lagt til rette for at havbruksnæringen kan ta i bruk nye områder og utvikle ny teknologi. No følger vi opp med å styrke forskingen på framtidens havbruk, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Satsingen følgjer opp regjeringas havbruksstrategi Et hav av muligheter.
– Målet er å øke bærekraftig matproduksjon fra havbruk. For å legge til rette for vekst trenger vi mer kunnskap, blant annet om teknologi, fôr, fiskevelferd og effekter på økosystemene, sier fiskeri- og sjømatministeren.
Mer penger til forskning og innovasjon
Regjeringen vil styrke de teknisk-industrielle instituttene med 29,2 millioner kroner, til 486,6 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022.
– De teknisk-industrielle instituttene dekker et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempel på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for Energiteknikk og Norce, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
Nærings- og fiskeridepartementet gir grunntildelinger til forskingsinstitutt gjennom Norges forskingsråd.
Teknisk-industrielle institutt som får grunntildelinger er:
Institutt for energiteknikk (IFE), Norce (den teknisk-industrielle arenaen), Norges Geotekniske Institutt (NGI), NORSAR, Norsk Regnesentral (NR), RISE-PFI, SINTEF, SINTEF Energi, SINTEF Manufacturing, SINTEF Ocean (den teknisk-industrielle arenaen).
40 millioner til nullutslipp
Regjeringen vil bevilge 40 millioner kroner til ny forskningsinnsats for nullutslippsteknologi til bruk i større skip.
Det er et mål at utslipp fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030. I den forbindelse lanserer regjeringen satsningen MaritimeZero 2050. Satsningen retter seg spesielt mot utviklingen av bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for store skip som går over lange strekninger.
- Den norske elferge-suksessen har vist oss at det er mulig å både kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser med fokusert innsats. Men målet vårt er å innføre null- og lavutslippsteknologi i alle fartøyskategorier. Derfor må vi nå ta steget og utvide satsingen vår til også å gjelde store skip med store utslipp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Regjeringen foreslår i sitt budsjett å øremerke 40 millioner kroner til utvikling av nullutsleppsteknologi for større skip i nasjonal og internasjonal fart. Satsingen skal administreres under MAROFF-programmet i Forskingsrådet (Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner).
Videre foreslår regjeringen å videreføre Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet med en ramme for det nye tilsagnet på 40 millioner kroner i 2022.
Regjeringen vil fortsette innsatsen på grønn skipsfart med 80 millioner kroner i 2022.
Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy som skal bidra til grønn omstilling i næringen, er også foreslått videreført i 2022.
