– Det er nøyaktig en måned siden valget, og vi er glade for å legge frem en regjeringsplattform som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har forhandlet frem, sier Jonas Gahr Støre onsdag.

I etterkant av valget i september inntok partitoppene Hurdalsjøen Hotell i sitt forsøk på å danne regjeringsmakt. Sosialistisk Venstreparti (SV) var innledningsvis med i sonderingene, men forlot bordet etter hvert. 8. oktober meldte Støre og Vedum at de var blitt enige om å danne regjering denne uken. Dette blir en mindretallsregjering som vil være avhengig av å søke støtte hos andre partier i Stortinget.

Fortalte om plattformen

– Vi er en mindretallsregjering, og SV vil bli en viktig samarbeidspartner for oss, fortalte Støre til NRK minutter før fremleggingen klokken 14.00.

Mindretallsregjering
  • En regjering der partiene som danner regjeringen har mindre enn halvparten av representantene på Stortinget.
  • I Norge er både mindretalls- og flertallsregjeringer vanlig.
  • Solberg-regjeringen har vekslet mellom å være flertalls- og mindretallsregjering.
Kilde: Store Norske Leksikon.

Dette er blant det Støre trekker frem i fremleggingen:

  • Forskjellene mellom folk skal ned.
  • Den nye regjeringen ønsker et trygt arbeidsliv og et aktivt næringsliv.
  • At Norge skal bort fra sentraliseringspolitikk.
  • At regjeringen ønsker en rettferdig klimapolitikk der en «kutter utslipp og skaper jobber».

Ifølge Støre er Sp og Ap blitt enige om mye. På spørsmål om forholdet til SV og partileder Audun Lysbakken sier Støre:

– Vi har pratet med Audun i dag begge to. Begge har respektert valget til SV om å trekke seg ut, og han vet at vi ser frem til et nært og tillitsfullt forhold fremover. Vi holder kontakten og en godt og åpen dialog. Vi venter at han vil kjenne igjen mange ting, og så er det ærlig sak at han vil mene kursen eller vektleggingen burde være en annen i andre. Kjenner jeg SV godt vil de gi godt uttrykk for det.

– EØS-avtalen ligger fast

Blant det den nye regjeringen vil gjøre er å gjeninnføre eierskapsbegrensningen i havbruksnæringen, og gjøre nye tillatelser tidsbegrenset. I tillegg er partiene enige om er å videreutvikle trafikklyssystemet i havbruksnæringen med flere miljøindikatorer, å utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs og øke kommunenes bit av havbruksfondet. Innen fiskeri vil den nye regjeringen si nei til evigvarende kvoter, utarbeide en ny kvotemelding og utrede tiltak som kan dempe dagens høye kapitalbehov (se faktabokser).

Den nye regjeringen har også som mål om å gjøre fiskerhavnene til et statlig ansvar.

– For de fylkeskommunene som i dag har fått overført ansvar for fiskerihavnene skal tilbakeføringen av ansvaret til staten skje i dialog med de berørte fylkeskommunene, står det i plattformen.

Partiene vil også ha en evaluering av EØS-samarbeidet, og hvordan den har fungert de siste ti årene.

– EØS-avtalen ligger fast, sier Støre.

Kabalen lanseres torsdag

Tidligere onsdag godkjente både Ap og Sp sine stortingsgrupper regjeringsplattformen. I den anledning ble det kjent at Rogaland-representant for Sp, Geir Pollestad, blir parlamentarisk leder, og dermed ikke aktuell i regjeringen. Han er én av Sp-representantene som ofte kommenterer fiskeri- og havbrukspolitiske spørsmål.

Hvem som blir ny fiskeriminister er fortsatt uklart, men flere og flere medier har den siste tiden fått bekreftet at det blir Bjørnar Skjæran, som er én av Aps to nestledere. Han er Nordland-representant og tidligere Lurøy-ordfører Bjørnar Skjæran (55). VG og Dagens Næringsliv er blant dem som skriver at de har fått bekreftet dette. I tillegg omtaler VG ministerposten som «fiskeri- og havminister».

Uttdrag av havbruksplanene til regjeringen:
  • Videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer, og ha en tydeligere strategi for sporing og for å hindre rømming av fisk.
  • Stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bærekraftige løsninger gjennom en aktiv og teknologinøytral næringspolitikk.
  • Stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030, og legge til rette for bruk av karbon (CCU) innen fôrproduksjon.
  • Utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike havnæringer.
  • Gjennomgå fordelingen av midlene fra Havbruksfondet, og øke kommunenes andel av inntektene fra fondet.
  • Prøve ut en ordning der en begrenset andel av fremtidige havbrukstillatelser i en periode leies ut til sjømatindustrien for å bidra til helårlig industri.
  • Legge til rette for økt forskning på og mer næringsaktivitet knyttet til tang og tare og nye marine ressurser.
  • Gjøre fremtidige oppdrettstillatelser tidsbegrensede.
  • Gjeninnføre eierskapsbegrensninger og krav om lærlinger, videreforedling og forskning og utvikling for de største aktørene innen havbruk.
  • Gjennomgå ordningene med tillatelser i havbruksnæringen for å sikre fortsatt mangfold og lokalt eierskap.
  • Legge til rette for forenkling, opprydding i regelverk og bedre samarbeid mellom myndighetene og næringen for å sikre mer helhetlig forvalting, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
  • Avklare og forbedre rammebetingelser for ferskvannsoppdrett.
  • Gjennomgå relevant regelverk for havbruksnæringen, hvor man blant annet ser på konsesjonssystemet, tilpassede konsesjonskrav til lukkede anlegg og utviklingskonsesjoner og miljøkrav.
  • Styrke havbruksutdanninger i tråd med næringens behov på fagskole-, høgskole- og universitetsnivå.

Onsdag formiddag uttalte Ap-leder Støre at alle departementene fortsatt ikke var fordelt, men at partiet var «veldig nære» å ha ringt alle. Ikke lenge etter fortalte Sp-leder Vedum at kabalen som lanseres torsdag er klar.

Utdrag av regjeringens fiskeripolitikk:
  • Sikre at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven ligger fast og forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk.
  • Sikre at fisken også i fremtiden tilhører fellesskapet, og si nei til evigvarende kvoter.
  • Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten. Kvotemeldingen skal blant annet sikre at kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte, at det legges begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten og bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges. Dette skal blant annet skje basert på tilstrekkelig kvotegrunnlag.
  • At betingelser for tilbakefall av strukturkvoter avklares.
  • At flåten under elleve meter har gode rammevilkår, som gir lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to. Det skal ikke åpnes for strukturering for flåten under elleve meter.
  • At nærmere bestemmelser for overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde for kystflåten avklares.

Saken oppdateres.