Dette er den nye kvotemeldingen: Vil gjeninnføre trålstigen og stramme inn eierskap i kystflåten

Med flere hundre tilhørere i salen, la fiskeri- og havminister frem kvotemeldingen i Tromsø fredag formiddag.

Fiskerinæringa har til nå ventet svar på viktige avklaringer om rammebetingelser i årene som kommer; om tilbakefall av strukturkvoter, lengdeinndeling i kystflåten, om kvotefordeling mellom hav og kyst, sjarkflåtens framtid og industriens kår.

– Rettferdig fordeling

Regjeringen gjør flere grep i stortingsmeldingen, som nå skal videre til Stortinget for endelig behandling:

• Trålstigen og sildestigen gjeninnføres.
• Åpen gruppes torskekvote hentes fra toppen av totalkvoten, slik at også havfiskeflåten må bidra i «finansieringen» av denne. Dette betyr imidlertid ikke at åpen gruppe får tilført mer fisk, bare at kystgruppen slipper å ta hele «torskeregninga» alene.
• De vil omfordele fra de største til de minste i kystflåten ved å gi to prosent av konvensjonell gruppes kvote til lukket gruppe under 11 meter.
• Det åpnes for kvotesammenslåing i sjarkflåten under 11 meter med en reversibel id-kvoteordning, der to kvoter kan fiskes på én kjøl.
• Hjemmelslengde videreføres som lengdeinndeling i kystflåten.
• Utløpte strukturkvoter fordeles tilbake til flåten etter Fiskarlagets ønske, tilbake til gruppene de kom fra, etter full effekt på grunnkvoter og halv effekt på gjenværende strukturkvoter.

I forkant av framleggelsen lovet Myrseth «en mer rettferdig fordeling av fiskeressursene» – og det ble gjentatt under framleggelsen i Tromsø fredag:

– Regjeringen vil ha en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskekvotene og jeg er stolt over å kunne presentere gode veivalg framover i kvotemeldingen som vi legger fram i dag, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth i en pressemelding fredag.

Myrseth viser til at «et bærende og sentralt premiss for meldingen er at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven, forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk slik vi varslet i Hurdalsplattformen», sier Myrseth fredag.

Her er hovedelementene i kvotemeldingen:

• Eierskapsbegrensning i kystflåten: Regjeringen foreslår å begrense eierkonsentrasjonen i kystflåten «for å sikre en variert flåte også for framtida og for å unngå at for mange kvoter samles på få hender». Dette er forslagene:

  - Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk i Nordsjøen sør for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 20 pst. av den relevante gruppekvoten.

  - Eier av fartøy med deltakeradgang for små ringnotfartøy uten konsesjon (SUK) i fisket etter makrell og nordsjøsild kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 15 pst. av de relevante gruppekvotene.

  - Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter sild i Nordsjøen (nordsjøsild kyst) kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 10 pst. av den relevante gruppekvoten.

  - Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk, hyse, sei nord for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 1 pst. av den relevante gruppekvoten.

  - Eier av fartøy med deltakeradgang i andre lukkede grupper i kystfiskeflåten kan maksimalt disponere 5 pst. av de relevante gruppekvotene.

  - Kvotegrunnlag for fartøy som en person, et selskap eller en sammenslutning har direkte eller indirekte eierandel i, skal tilordnes personen, selskapet eller sammenslutningen i henhold til faktisk eierandel.

• Økte kvotepriser: Regjeringen viser til at riksrevisjonen påpekte i sin undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, at de økte kvoteprisene har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. Revisjonen anbefalte derfor departementet å «registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket». Regjeringen foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere og komme med forslag til dette.
• ID-kvoteordning, også kjent som sammenslåingsordning, for den minste kystflåten: Denne fartøysgruppen har ikke hatt tilgang til strukturkvoteordningen, men fiskerne her har kunnet benytte midlertidige samfiske, som tillater at to kvoter av torsk, hyse og sei nord for 62-graden blir fisket med ett fartøy. Stortinget har besluttet at samfiske mellom to fartøy, skal avvikles fra 2026. Regjeringen foreslår en sammenslåingsordning som tillater at eiere av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget og fiske den samlede kvoten på ett fartøy. Forslaget gjelder for fisket etter torsk, sei og hyse i nord, og begrenses til to kvoter. Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fartøyenes identifikasjonsnummer.
• Gjeninnfører trålstigen på torsk og sildestigen på nvg-sild: Regjeringen viser til at fordelingsnøklene favoriserer de minste og mest sårbare fartøysgruppene ved lave kvoter.
• Viderefører hjemmelslengde i kystflåten: Regjeringen foreslår å videreføre gruppeinndelingen av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde.
• Strukturgevinsten: Her foreslår regjeringen tilbakefall til gruppene strukturkvotene ble hentet fra. Regjeringen viser til at den «har lyttet til noe som kan stå seg over tid». Dette er den såkalte «Modell X», altså Fiskarlagets anbefaling for tilbakefall. – Dette er en modell som har oppslutning blant mange, sa Myrseth fredag.

• Torsk til åpen gruppe skal tas «fra toppen»: Kvoten for torsk nord for 62 grader nord til åpen gruppe skal være en avsetning på 6,12 prosent fra norsk kvote (fra «toppen»).Her peker regjeringen på at «Åpen gruppe er en viktig rekrutteringsarena som det er riktig at både trål- og konvensjonell gruppe må bidra med kvoter til».
• Kystfiskeordningen: Regjeringen vil videreføre kystfiskeordningen for torsk som en fast avsetning fra toppen på 0.9 prosent av nasjonal kvote av torsk nord for 62 grader nord og med en fast nedre grense på 3000 tonn.
• Vil styrke lukket gruppe under 11 meter: Regjeringen viser til at i underkant av 2 prosent av torskeressursene er flyttet fra gruppa under 11 meter til gruppene over. Regjeringen foreslår at dette skal tilbakeføres, og vil gi 2 prosent av kvoten til konvensjonell del, til lukket gruppe under 11 meter.
• Ingen ressursrente: Regjeringen vil ikke innføre ressursrente i fiskeriene. «Men, det forutsetter at den går tilbake til lokalsamfunnene langs kysten gjennom aktivitet og sysselsetting. Fiskerne får nyttiggjøre seg av felleseide naturressurser, og samfunnet må ha verdiskaping til gjengjeld», sa fiskeri- og havministeren fredag.
• Industrien:
  – Her vil regjeringen vurdere endringer i ferskfiskordningen, deriblant om det skal innføres et krav om at artene som inngår i ordningen må gå til humant konsum.
  – Gjennomføre en ekstern revisjon av lagsavgiften i forbindelse med etterkontrollen av fiskesalgslagslovens bestemmelser. Revisjonen skal blant annet undersøke om det er grunnlag for å differensiere lagsavgiften.
  – Arbeide for at mer råstoff kommer på auksjon og anmode salgslagene til å øke andelen fryst råstoff som skal på pliktig auksjon ut over 50 prosent.
  – Gjennomføre en ekstern vurdering av hvilke effekter økende integrasjon i hvitfisksektoren har på konkurransen om råstoffet og bearbeidingsgraden.
  – Styrke oppfølgingen av fiskesalgslagene gjennom et årlig forvaltningsmøte mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Norsk Villfisk
  – Anmode salgslagene om å gjøre styrene sine mer representative og inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden.
  – Gjøre en vurdering av om fiskesalgslagsloven praktiseres i tråd med lovens formål gjennom en etterkontroll av lovens bestemmelser.
  – Når det gjelder bearbeidingsutvalget, sier regjeringen: «Bearbeidingsutvalget foreslo 32 tiltak for å øke bearbeidinga i Norge. Regjeringen følger opp tiltakene som knyttes direkte til kvotesystemet. I tillegg følger regjeringen også opp enkelte forslag til tiltak om førstehåndsomsetninga», heter det i pressemeldingen fra regjeringen fredag.

• Leveringsplikt: Myrseth sier dette en er sak regjeringen vil komme tilbake til før strukturkvotene i trålflåten begynner å utløpe i 2032.
• Førstehåndsomsetningen: «Fiskesalgslagsloven er, og skal være, en pilar i fiskeripolitikken slik vi sier i Hurdalsplattformen. Men vi må hele tiden være åpne for å se på hvordan førstehåndsomsetningen og markedsplassen kan forbedres», sa Myrseth i en pressemelding fredag.
• Leiefartøyordningen for nybygg: Ordningen foreslås videreført i sin nåværende form, og regjeringen peker på at forvaltningen fører streng kontroll med at ordningen ikke misbrukes.

– Meldingen handler om hvordan vi best mulig kan forvalte havets fineste ressurser og hvordan vi skal sikre aktivitet til havs og på land. Denne meldingen skal gi dere i næringen mer forutsigbarhet, sa Myrseth under framleggelsen fredag.

Hun kalte kvotemeldingen «en ny retning for fiskeripolitikken», og mener ressursene med regjeringen sine forslag nå er mer rettferdig fordelt.