Det internasjonale havforskningsrådet ICES har i dag gitt kvoteråd for lodde i Barentshavet for 2022. ICES anbefaler at det kan fiskes inntil 70.000 tonn barentshavslodde i 2022, melder Havforskningsinstituttet.

– Fiskeriet etter barentshavslodde skjer på modnende lodde som vandrer inn til kysten om vinteren for å gyte. I år ble det målt mer modnende lodde i Barentshavet enn de siste årene, og det er særlig toåringene som er tallrike, sier Georg Skaret, bestandsansvarlig for lodde i meldingen.

TOKTLEDER: Georg Skaret leder gytetoktet på lodde for Havforskningsinstituttet. Foto: Gunnar Sætra

De utgjør også størstedelen av den modnende bestanden. Det har ikke vore målt slike mengder av toåringer siden 1991.

– Tallet på ettåringer målt i år er også over langtidsgjennomsnittet, noe som betyr at vi har to år på rad med god rekruttering for lodde i Barentshavet. Dette er lovende for utviklingen til loddebestanden i et to-tre-årsperspektiv, sier Skaret.

Ville hatt mer

Den endelige kvoten for 2022 blir fastsatt i løpet av oktober av den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

– Vi er glade for at det går i rett vei etter flere år med stans i dette fisket, men med bakgrunn i observasjonene fiskerne har gjort i Barentshavet og et redusert beitepress fra en nedjustert torskebestand, hadde vi forventet en høyere loddekvote enn 70.000 tonn sier Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt i meldingen.

Toktresultatet fra det årlige økosystemtoktet estimerer en loddebestand på nær fire millioner tonn, der om lag 36 prosent (1,4 millioner tonn) estimeres til å være modnende lodde som kan bidra til gytebestanden i 2022.

Loddefiske
  • Det norske fisket etter lodde foregår på to bestander. Barentshavslodde har tilhold i Barentshavet og denne bestanden er delt mellom Norge og Russland, mens bestanden ved Island-Grønland-Jan Mayen (IGJM-lodde) er delt mellom Island, Grønland og Norge.
  • Lodde fanges med ringnot og trål og var en del år frem til 1986 det viktigste råstoffet for norsk fiskemel- og fiskeoljeindustri (industrifiske).
  • I 1983 utgjorde totalfangsten av lodde 1,5 millioner tonn. De følgende årene gikk fangstene dramatisk ned, til 270 000 tonn i 1986.
  • Loddebestanden i Barentshavet brøt i 1985–1986 sammen, og for å beskytte de små mengdene som var igjen, ble fisket i dette området forbudt i 1987. Stengningen varte frem til 1991, ble så åpnet for tre sesonger (1991–1993), men på nytt stengt i 1994.
  • Gjennom perioden 2016–2020 er det kun i 2018 at det har vært åpnet for et fiskeri. Det årlige norske fisket etter IGJM-lodde har de siste ti årene ligget mellom 0 og 89.000 tonn, de siste to årene har også dette fisket vært stengt.
Kilde: Johnsen, Jahn Petter; Hallenstvedt, Abraham: loddefiske i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. oktober 2021 fra https://snl.no/loddefiske

Vil ha ny forvaltningsmodell

– Den sterke 2020 årsklassen har hatt relativt dårlig vekst og en stor del er derfor ikke stor nok til å bidra til gytebestanden neste år. Toktet viser også en god 2021 årsklasse. I bestandsmodellen benyttes den modnende andelen til å predikere størrelsen på gytebestanden 1. april 2022. I disse beregningene predikeres det at torsk vil spise cirka 570.000 tonn lodde som en del av den naturlige dødeligheten. Med et fiske på 7. 000 tonn er det estimert at gytebestanden 1. april vil være 424.000 tonn med en sikkerhet på 95 prosent at den vil være over 200 000 tonn, sier ressursforsker i Fiskebåt Gjert Dingsør i meldingen.

Gjert Endre Dingsør, ressursforsker for Fiskebåt. Foto: Kjersti Kvile

Ifølge Dingsør viser kvoterådet at det er på høy tid at det kommer en ny forvaltningsmodell, noe Fiskebåt har vært en pådriver for å få på plass. Den nye modellen vil bli evaluert i 2022.

Vil ha årlig begrenset fiske

– At det ble kvoteråd som tilrådde fiske er i tråd med forventingene i Pelagisk Forening. Det har vært sett mye lodde de siste årene, og det har vært god rekruttering, sier daglig leder Mariann Frantsen i Pelagisk Forening i en pressemelding.

Pelagisk Forening mener at for å få et jevnere loddefiske må det åpnes for et årlig begrenset konsum- og forskningsfiske på et fast årlig minimumsuttak, som oppjusteres basert på resultatene fra gytetoktet inneværende år. Slik kan forskerne og fiskerne kartlegge loddebestanden når innsiget kommer til kysten, og det er mulig å få årlige registrerte fangstdata.

– Et minimumskvantum vil være et godt utgangspunkt med tanke på forskningsdata og vedlikehold av markedene, samtidig som det ikke vil gi noen skadevirkninger for bestanden, sier Frantsen i meldingen.