12. januar la fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) frem kvotemeldingen og sin visjon for fiskerinæringen fremover: Gjeninnføring av trål- og sildestigen, åpen gruppe fra «toppen», eierskapsbegrensninger i kystflåten og Fiskarlagets hybridmodell i strukturspørsmålet. Denne uken skal meldingen etter alle solemerker ha et flertall på Stortinget, selv om fristen har blitt utsatt flere ganger.
Hva som kommer ut av Stortinget er foreløpig ukjent, og avhenger av hvorvidt regjeringspartiene velger å samarbeide med venstre- eller høyresiden. Den foreløpige nye fristen går ut midnatt natt til onsdag, men det er uklart om næringskomiteen rekker den.
– Står veldig inne for
– Hva tenker du om kvotemeldingen, nå som det har gått noen måneder?
– Jeg mener fremdeles vi la frem en god kvotemelding. Det står jeg veldig inne for ennå, sier Myrseth til Fiskeribladet.
Mandag og tirsdag denne uken er hun i Bergen for arrangementet One Ocean Week, og titter samtidig innom til Pelagisk Forening, Norges Sildesalgslag, Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Myrseth ønsker ikke å kommentere forhandlingene som skjer på Stortinget nå, men forklarer sitt syn på kvotemeldingen slik:
– Den balanserer de ulike behovene, samtidig som den gir en ny retning når det kommer til fordeling. Som jeg har sagt før: Det er ingen revolusjon i denne meldingen, og det er det heller ikke meningen at det skulle være, sier Myrseth.
I tillegg ville regjeringen gjøre om en del grep fra Solberg-regjeringens forrige kvotemelding, som å gjeninnføre trål- og sildestigen. Ordningene skjermer de mindre flåtene i dårlige kvoteår.
Myrseth: – Leverer
Både tidligere statsråd Bjørnar Skjæran og Myrseth har tidligere sagt at de ønsket en ny retning i fiskeripolitikken. De har begge uttalt at de ønsker å «stoppe» en utvikling der kvoter samles på stadig færre hender.
Både SVs Torgeir Knag Fylkesnes og Kystfiskarlagets Tom Vegar Kiil har i intervju med Fiskeribladet hevdet at regjeringen nå gjør det motsatte.
I kvotemeldingen åpner regjeringen for første gang opp for kvotesammenslåing i den minste flåtegruppen, dette etter en modell mange mener er svært gunstig for kvoteeierne. Når utløpte strukturkvoter skal fordeles tilbake til fiskeflåten, har regjeringen gått for en modell de selv mener kan være incentiv til mer strukturering. Samtidig har de varslet at strukturkvoteordningen skal videreføres uten endringer.
– Hvordan mener du meldingen leverer på dette punktet?
– Det gjør den så til de grader, sier Myrseth.
Hun viser til tabellene fra kvotemeldingen om hvordan det vil skje en omfordeling av kvoterettigheter:
– Det er åpenbart omfordeling. Men det er ingen i Arbeiderpartiet som har lovet en fullstendig omlegging. Vi har sagt vi skulle flytte på ressursene, og gjør flere grep. Det første er å gjeninnføre trål- og sildestigen, som er særlig viktig i krevende år. De siste ti årene har vært stabile og bra for alle. Kvotene har vært høye, og prisen for fisken høy. Når de aksene møtes blir det krevende, sier Myrseth.
– Ikke revolusjonere systemet
Hun viser også til forslagene om å ta kvoteavsetningen til åpen gruppe fra toppen, som har vært mest krangel om i offentligheten, som et annet grep.
– Vi tar også to prosent av kvoten til lukket gruppe under 11 meter fra konvensjonell hav. Det er en styrking av den minste flåten. Og for første gang foreslår vi eierskapsbegrensninger, som på en måte er et tak. De fire punktene viser en ny retning. Jeg har sagt jeg skal sikre forutsigbarhet, ikke revolusjonere systemet, sier Myrseth.
Hun presiserer at alle partiene var med å innføre strukturering i fiskerinæringen, der målet var å sikre lønnsomhet. Strukturkvotene, som fiskere har kjøpt for å øke driftsgrunnlaget, begynner fra 2027 å nå sine tidsbegrensninger.
– Jeg var den første til å innrømme at det har gått for langt. Derfor tar vi noen grep. Vi må se på innretningen etter Stortingets vedtak, og nå er det viktig at Stortinget gir sine siste signaler på hvordan systemet skal se ut. Vi skal gjøre en skikkelig jobb.
Hun legger til at regjeringen ikke ønsker å havne i en situasjon der konsekvensene av politikken ikke er kjent, noe Riksrevisjonen har kritisert kvotesystemet for tidligere.
– Rimelig bred støtte
Regjeringen har valgt å gå inn for Fiskarlagets hybridløsning i strukturkvotespørsmålet.
– Den strukturgevinstordningen vi har valgt har rimelig bred støtte, sier Myrseth.
Kvotene har en anslått verdi på 70 milliarder kroner, og skal fordeles tilbake til flåten. Spørsmål har vært hvordan, og Fiskarlagets løsning innebærer at de som har investert i kvoter og bygget seg opp, skal få litt mer enn de som ikke har det. En av organisasjonene som er uenig med denne løsningen er Pelagisk forening, som tidligere har fortalt at den ønsker at strukturgevinsten må legges til fartøyenes grunnkvote.
– Den ble levert på overtid, og det var vel et betent spørsmål internt i Fiskarlaget?
– Det var kjempebetent, sier Myrseth.
– Har den bred støtte der ute? Det er et stort antall organisasjoner som ville ha strukturgevinstspørsmålet løst annerledes?
– Det er tusenvis av høringer på Stortinget. Det kan komme innspill fra tusen enkeltpersoner, og en stor organisasjon. For eksempel LO med én million medlemmer. Hva skal man høre på da? Det er representativitet i det når man lytter demokratisk. Det var klokt å gå en ekstra runde, og flere har lagt seg i selene for å få en bred enighet, også på sikt. Det er viktig for meg å velge en løsning som kan stå seg, sier Myrseth.
