Under sin åpningstale på Fiskebåt Nords årsmøte i Tromsø tirsdag tok styreleder Marius Ytterstad opp den nært forestående kvotemeldingen:

– Offentliggjøringen blir stadig forskjøvet og i høst ble Skjæran, som har holdt i denne prosessen for regjeringen, byttet ut. Og i forrige uke ble det kjent at også statssekretær Ulriksen takker for seg i løpet av inneværende uke, uttalte han.

Vil ha bred enighet

– Jeg håper at når Myrseth til slutt velger å framlegge meldingen, så gjøres dette med en bred tverrpolitisk forankring. Vi kan ikke fortsette ha det slik at en ny regjering betyr ny kvotemelding, sa styrelederen.

Han viste til at både Fiskebåt og Fiskebåt Nord i samtlige møter, debatter og høringsinnspill har understreket viktigheten av stabilitet i kvotefordelingen, tilbakefall av strukturgevinst til de aktuelle fartøygruppene og viktigheten av langsiktige rammevilkår.

– Aktørene har både behov for og fortjener ro rundt noen av de viktigste rammevilkårene for å kunne utvikle denne viktige næringen, fortalte styrelederen.

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) skal snart legge fram regjeringens kvotemelding. Foto: Anders Furuset

Inflasjonspress og høye renter

Han viste til at fiskerinæringen nå opplever en drastisk nedgang i kvoterådene for flere viktige bestander:

– Kvoterådene for torsk og hyse opplever begge fallende trender og er ned henholdsvis 20 prosent og 25 prosent for 2024, og vi vet også at disse er ventet å falle ytterligere i 2025. Kvoten på NVG-sild er ned 24 prosent fra avtalt kvote i 2023, fortalte Ytterstad.

Han omtalte også inflasjonspress og høye renter.

– For viktige eksportnæringer, som fiskeri, så har man blitt kompensert gjennom en veldig svak krone. På kort sikt har dette kanskje vært positivt og mediene har skrevet om store laster og store verdier. Men, på sikt vil det være særdeles uheldig både for nasjonen og næringen.

Tok opp samfunnskontrakten

– Jeg merker meg at spørsmålet rundt «samfunnskontrakten» melder stadig oftere i det politiske ordskiftet når det kommer til fiskerinæringen og til hvilken grad vi oppfyller vår del av denne, fortalte Ytterstad.

Han viste til en Sintef-rapport som kom i fjor som bevis på at det er store ringvirkninger av den havgående fiskeflåtens aktivitet.

– På tross av dette dukker til stadighet henvisninger til «samfunnskontrakten». Fiskeri, i likhet med andre sjømatnæringer er og har vært, bygge- og bærestein for mange kystsamfunn, fortalte Ytterstad.

– Dere får ha meg unnskyldt, men etter min oppfatning så er ikke disse kystsamfunnene levedyktige på grunn av myndighetenes distriktspolitikk, men på tross av den.

Han viste til tall fra rapporten om at verdiskapingen fra fiskeflåten sysselsatte omtrent 20.600 årsverk i 2021, og hvert årsverk i fangstleddet i den havgående flåten ga opphav til ytterligere 3,5 årsverk i verdikjeden.

Ytterstad fortalte at det er mange eksempler på at fiskerinæringen bidrar utenfor skatte- og avgiftssystemet ved å finansiere infrastruktur, kulturtilbud og annet.

– Jeg sliter da veldig med å akseptere at stilles spørsmål med fiskeflåtens vilje til å imøtekomme denne «kontrakten», fortalte styrelederen.