– Det er nærmest komisk å se hvordan garva tillitsmenn henger hverandre ut

– Utad virker det å være lite tillit til hverandre internt. Jeg mener fiskarlagsledelsen burde tatt mer regi i denne saken, sier Trude Knutsen til Fiskeribladet, med klar henvisning til konfliktene i Fiskarlaget som har fått utspille seg i fiskeripressen de siste månedene.

– Det er nærmest komisk å se hvordan garva tillitsmenn henger hverandre ut, sier hun.

Masteroppgave om Fiskarlaget

Hun er fra Sortland i Vesterålen og er utdannet fiskerikandidat ved Universitet i Tromsø. I fjor vår leverte hun sin masteroppgave; en omfattende analyse av den siste organisasjonsprosessen i Norges Fiskarlag, som havarerte høsten 2018.

– Jeg skulle egentlig skrive om den vedtatte organisasjonsmodellen som skulle innføres, men dagen før jeg skulle presentere planene mine for ledelsen i Trondheim, vedtok de å stoppe prosessen. Da måtte jeg endre problemstillingen, og se på hvorfor de heller ikke denne gangen lyktes, forteller Knutsen.

I arbeidet fikk hun bred tilgang til sakspapirer, møteprotokoller, ansatte og tillitsmenn. I etterkant har hun fulgt utviklingen i saken med stor interesse fra sidelinjen.

Ikke overrasket

Et sammenslått Nord-Norges Fiskarlag er sett på som et steg i riktig retning, noe som også har satt fyr på debatten i Nordland.

Knutsen sier hun ikke er overrasket over det som nå skjer i Fiskarlaget.

– Organisasjonen har ikke trampet i takt på lenge. Deler av organisasjonen føler at de ikke blir hørt internt, og det har da etablert seg en praksis hvor man heller går til mediene med sine meninger, sier hun.

Manglende håndtering

Knutsen er usikker på hvor lur en slik strategi fra ledelsens side er.

– Jeg tror flere av disse konfliktene vi har sett utspille seg i mediene, ikke hadde trengt å være der, om de hadde blitt håndtert internt ved en tidligere anledning. Når det ikke har skjedd, slår organisasjonen sprekker, sier Knutsen.

– Må endre taktikk

– Nord har lenge ytret seg ganske tydelig om det de mener er ulike konkurransevilkår innad i Fiskarlaget. Det har vært en gjenganger på årsmøtene til Fiskarlaget Nord, med ledelsen til stede, sier Knutsen.

Samtidig har hun forståelse for at dette har vært krevende for ledelsen.

– Det har vært mye frem og tilbake rundt organiseringen. Det har vært gjort 13 forsøk å endre den, uten at noe har skjedd. Det er vanskelig å si hva ledelsen kunne gjort annerledes, men den taktikken de kjører nå, fungerer ikke. Om de fortsatt ønsker Fiskarlaget Nord med i organisasjonen, bør den endres, sier hun.

Makt og innflytelse

– Begge har rett. Kystfiskerne sitter med flertallet i besluttende organer – men det er ikke bare det som skjer der som har betydning. Alt som skjer mellom disse møtene er viktig for hvilke beslutninger som blir tatt, sier Knutsen.

Og der mener hun det ikke er tvil om at Fiskebåt stiller med helt andre ressurser enn de andre medlemslagene.

– Den kapasiteten Fiskebåt sitter på når det gjelder blant annet utredninger og forhandlinger, gir dem stor innflytelse. De har svært dyktige folk, som jobber innenfor sine spesifikke områder, og er attraktive ressurser for sine medlemmer.

Ressurssterk Fiskebåt

Knutsen sier Fiskebåt også har klart det moderorganisasjonen så langt ikke har lykkes med – å bygge en effektiv organisasjon. Fiskebåt omorganiserte seg i 2013. I dag har de tre regionlag, kontorer i Ålesund, Tromsø og Bergen og totalt 12 ansatte. Det er like mange ansatte som de andre medlemslagene i Norges Fiskarlag har til sammen.

– Det gjør det enklere for dem å være mer tydelig og til stede, til å være kjappere på ballen, enn det er for Fiskarlaget med sin svært demokratiske oppbygning, hvor ting skal innom styrer lokalt, regionalt og sentralt. Et av målene med den siste organisasjonsprosessen var å styrke regionlagene på samme måte.

– Men så blir det utfordrende når det ikke er enighet. Økonomisk er de også en viktig bidragsyter, sier hun.

Utfordrende organisasjonsfrihet

Ifølge Fiskebåts årsrapport for 2020 tilhørte 32 av 178 medlemsfartøy kystflåten.

Hun vil ikke ha noen formening om denne organisasjonsfriheten er rett eller gal, men sier den har noen konsekvenser som kanskje ikke alle tenker over.

Forbannelsen

Fiskerikandidaten fra Vesterålen mener Fiskarlagets «forbannelse», og hovedårsaken til havarerte organisasjonsprosesser, er den eksisterende organisasjonsmodellen.

Hun mener den står i veien for en ny.

På grunn av medlemslagenes selvstendighet, krever en organisasjonsendring at alle slutter seg til. Hvert av medlemslagene har i realiteten en vetorett mot endringer de ikke ønsker. Det har heller ikke fått noen konsekvenser for et medlemslag å snu underveis i prosessen.

– Vanligvis når slike prosesser strander, får det konsekvenser, for eksempel ved at ledelsen må gå. Men i Fiskarlaget fortsetter alt som før. Kanskje folk hadde skjerpet seg litt, hvis det var noen sanksjoner.

Ikke tjent med fragmentering

Knutsen sier at selv om organisasjonen nå slår sprekker, er det fortsatt mulig å få skuta på rett kjøl.

– Men da må alle føle seg ivaretatt, stor som liten. Det blir veldig interessant å se hvordan det blir jobbet videre med denne saken.

Hun advarer mot konsekvensene av en splittelse. Knutsen mener det vil svekke Fiskarlagets stemme utad, og gjøre det enda mer krevende å nå frem i det som har blitt et mylder av organisasjoner, vernegrupper og interesser som krever sine stemmer hørt.

– Når Fiskarlaget taler med samlet stemme, er det få andre i næringa som har noe de skulle sagt. Jeg tror ingen, verken Fiskebåt, Fiskarlaget Nord eller Nordland Fylkes Fiskarlag, er tjent med en ytterligere fragmentering av Fiskarlaget. Skal alle sitte på hvert sitt skjær og rope, er det den som roper høyest som blir hørt. Får vi en ny mindretallsregjering til høsten, vil det også bli svært vanskelig å få noe til fiskeripolitisk.

Vil ta debattene internt

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, er forelagt kritikken fra Knutsen. Han skriver i en epost til Fiskeribladet at det alltid er nyttig å bli sett på utenfra.

– Derfor var vi åpen for å ta imot Trude og la henne få anledning til å se oss innenfra. Vi er enig med Trude i at det er lurt å ta debatter internt. Det har over tid også vært min linje. Generelt tror jeg også det er vegen å gå. Det er derfor synd at vi får en debatt som virker polariserende og ikke samlende i det offentlige rom, skriver Ingebrigtsen.

– De som kjenner Fiskarlaget og tillitsmenn internt vet hva som gjøres og hva som er gjort. Det holder for meg, avslutter han.