Senteret skal sikre NTNU og Sintef armslag til både samarbeid og utdanning, og kommersielle aktører tilgang på moderne teknologi og testlaboratorier. Det er godt nytt for både Sintef og NTNU, forteller dekan Olav Bolland i denne podkasten:
Inne igjen i budsjettet
Professor Bolland ved utdanningsinstitusjonen NTNU er sentral i arbeidet med det store prosjektet.
– Dere er akkurat inne igjen i regjeringens budsjetter, gratulerer!
– Ja, takk for det!
Prosjektet har nemlig hatt startvansker. I desember i fjor ble det øremerket en halv milliard til oppstart av Ocean Space Centre. 12. mai ble revidert statsbudsjett lagt frem, og senteret til 8 milliarder statlige kroner fikk en kalddusj i form av utsatt byggstart. En drøy måned senere slo styresmaktene retrett, og prosjektet er i dag inne i varmen igjen. Bolland er takknemlig for det han kaller en massiv støtte fra både næringsliv og fra politisk hold.
– Og så fikk vi et ordføreropprør, hvor 30 ordførere og to fylkesordførere skrev brev til regjeringen og ba dem om å gjennomføre Ocean Space Centre-prosjektet.
Herre i eget hus
Dekanen er tydelig på at selv om NTNU som utdanningsinstitusjon blir herre i huset, med det mer kommersielt rettede Sintef som leietaker og med driftsansvar, er samarbeidet og oppgavene fra det maritime næringslivet viktig også for studentene.
– Vi utdanner kandidater som kan gå ut i næringslivet, og så bidrar vi med både forskning og teknologiutvikling gjennom testing av konkrete produkter.
Sentralt i havromssenteret er to massive basseng, eller laboratorier som kanskje er mer korrekt. Havbassenget er på 50 ganger 60 meter, og mellom 15 og 25 meter dybde. Her skal ulike installasjoner testes under realistiske, nedskalerte havforhold. Det andre bassenget er et etterlengtet, oppgradert sjøgangsbasseng.
– Det vi kaller for slepetanken, som ble bygd i 1939 som det første anlegget på Tyholt.
Etterslep i vedlikehold
De gamle bassengene hadde etter hvert et livlig vedlikeholdsetterslep, og slepetanken får i nyutgaven også mulighet til å teste skrog i bølger som kommer fra siden. I tillegg til bassenger, vil senteret være rikelig utstyrt med spesialiserte laboratorier for både konstruksjon og maskinering. Også egne havlaboratorier, både utenfor Trondheim og i Ålesund er del av prosjektet. Der oljeindustrien tidligere var storkunde, er det i dag vindkraft og havbruk som er viktige satsingsområder, både som kjøpere av tjenester fra Sintef og som del av undervisningen ved NTNU.
– Er det friksjonsfritt?
– Nei det kan jo være motsetninger, men jeg tror den arbeidsmåten som NTNU og Sintef har utviklet gjennom mange tiår fungerer godt. Vi har fagmiljø som både gjør det kommersielle og produktorienterte til det mer grunnleggende og det som går på utdanning.
Professoren, som snakker med entusiasme om det grønne skiftet, og betydningen senteret vil få for omstillingen i både fiskeri og havbruk, sier kanskje litt overraskende at det ikke er det viktigste.
Utdanning viktigere enn teknologi
– Den aller viktigste leveransen vi har er det å utdanne folk som kan gå ut i næringsliv og i offentlig forvaltning og jobbe med temaer knyttet til det vi snakker om nå.
Det betyr flere flinke hoder, ingeniører sivilingeniører, som kan drive næringsliv og teknologisk utvikling framover og gjennom en grønn omstilling. Hoder professoren frykter hadde flyktet ut av regionen om prosjektet hadde blitt satt på vent.
– Hvis man skulle starte opp igjen, så ville de folkene og den kompetansen de representerer kanskje ikke vært tilgjengelig.
Hør mer om gigantsatsingen på Tyholt i Trondheim ved å klikke deg inn på spilleren øverst i saken. Du finner også Tekfisk i Itunes og på Spotify.
Her finner du noen av våre nyeste episoder:
- Han er villig til å ta risikoen for gode ideer. Det har hjulpet både Scantrol og Liftup.
- Bifangsten i ett tonn raudåte tilsvarer én voksen torsk: – Det er faktisk så beskjedent
- Teknologigiganten er overrasket over potensialet i landbasert oppdrett
- – Det skal ikke være for mye fomling å få rapportere når man går fra kai
