Selskapet ble etablert i 1994, på tuftene av teknologikjempen Robertson i Egersund. I dag er det eid av japanske JRC, og opplever å nå ut i et stort, internasjonalt marked.
Ti år foran resten av verden
Tekfisk har spurt salgsansvarlig Erik Bonnerud – for øvrig også ingeniør – om hvordan et norsk selskap kan hevde seg i selskap med en japansk elektronikkgigant?
– Den norske fiskeflåten ligger ti år foran resten av verden, det er ganske sikkert. De innspillene vi kommer med tror jeg blir tatt i betraktning, fordi det er et godt frempek på hvordan resten av verden vil se ut om en del år, forteller Bonnerud i denne podkasten:
Mer enn en operasjonssentral
Og hvordan verden har sett ut frem til nå, har vært ensbetydende med stadig mer komplekse broer, sensorer og styringssystemer.
– Den moderne fiskerbroen ser jo mer ut som en operasjonssentral enn som en klassisk navigasjonssentral, mener Bonnerud.
Ikke bare har brukerne vært nødt til å bytte mellom åtte forskjellige muser for åtte forskjellige systemer, moderne fiskebåter har i økende grad blitt multifartøy, som skal kunne håndtere ulike fiskeri. Det gjør at noen systemer blir viktige i én setting, og mindre viktig i en annen.
Nå ønsker Pronav, som uten tvil har vært med på å fylle opp styrhusene langs kysten, å gjøre hverdagen lettere for skipper og mannskap. Bonnerud er produktansvarlig for selskapets nye satsing, Screen Matrix.
– Ja, og det går egentlig på å få bundet sammen alle disse systemene til ett system.
Ny generasjon om bord
En annen pådriver er en helt ny generasjon fiskere.
– Vi er nå vant til at vi bare slår på en Iphone eller en Ipad og ting fungerer, og vi sender ting hit og dit og trykker hit og dit og alt fungerer med én gang.
Bonnerud omtaler Screen Matrix som en matrise, der alle skipets systemer samles. Det gjør at hver enkelt skjerm kan prioritere ulike oppgaver, alt etter både bruk og bruker. Ikke alle liker forrige vakt sine prioriteringer.
– Dette kommer mer og mer på alle typer fartøy, men det er spesielt fiskeflåten som har tvunget frem denne løsningen med alle systemene som skal presenters og kontrolleres.
– Men hva skiller deres løsning fra konkurrentenes løsninger?
– Vår matrise er jo laget for denne hensikten, og er ikke satt sammen av konvensjonelle produkter.
Det betyr også at systemet er altetende, og takler alle de ulike operativsystemene og datainformasjonsmengden som finnes på en båt.
«Hardhaus» første båt ut
Brukergrensesnittet er basert på tilbakemeldinger fra fiskerne, men også gjennom arbeidet til Arkitekthøyskolen i Oslo og samarbeidspartnerne deres.
– De har lenge kjørt et prosjekt som heter OpenBridge, der arkitekthøyskolen har sett på brukergrensesnitt på alt man finner på en bro.
Nå har Pronav installert systemet sitt for Austevoll-fartøyet «Hardhaus» sine 24 monitorer.
– Hvordan hadde broen sett ut uten matrisen deres?
– Den ville hatt fryktelig mange muser og tastaturer for å operere alt, og den ville jo vært veldig statisk.
Ikke bare store trålere nyter godt av digital opprydning. Også mindre fiskebåter med dårlig plass i styrhuset.
– Det kan være behov for å bytte ut mange enkeltskjermer med én stor skjerm som man for eksempel kan dele opp i fire eller seks.
Rederen står på broen
Bonnerud forteller at utvikling i stor grad styres av de komplekse fiskebåtene. Det som ligger nærmest er seismikkfartøyene, som i stor grad likevel utfører én type oppdrag. En annen grunn ligger i eierskap.
– Her møter vi redere som faktisk står på bro.
Det gjør at fiskebåtrederen ofte er en aktiv reder, som er «hands on» på broen.
– Det er jo veldig gøy å jobbe med fiskere, fordi de bryr seg om det som blir plassert på bro, og de er opptatt av at broen skal være ære enkel å bruke.
Hele intervjuet kan du høre på spilleren over. Du finner også Tekfisk i Itunes og på Spotify.
Her finner du noen av våre nyeste episoder:
- Høyere kvinneandel i styrene hadde liten effekt for andelen kvinner i bedriftene
- Kvinner i fiskerinæringen – er det plass i rommet?
- Brunvoll jobber med autopilot og cruisekontroll for linefiskerne
- Han lover full redskapskontroll både på land og i sjø
- Fremtidens arbeidsbåter er førerløse, tror Grovfjord-sjefen
- Disse tre baner vei for elektrifisering i havbruk
