– Produksjonen av raudåte bare i Norskehavet tilsvarer to ganger størrelsen av hele verdens fiskeri og havbruk.
I næringskjeden er dyreplanktonet raudåte på nivå med både hjort, sau og ku forteller forsker Cecilie Broms til Fiskeribladets journalist i denne podkasten:
– Dyreplankton er jo som gress og bladene på jorden som får energi fra sola. Og så er det dyreplankton som tar den energien videre inn i næringskjeden.
Grønt lys fra forskerne
Hoppekrepsarten er mat og næring for de fleste av de artene vi fisker på. Mens forskerne gir grønt lys for et visst fiske på raudåten, er fisket derfor kontroversielt.
Broms har ansvar for overvåking av nettopp dyreplankton i Norskehavet. Raudåten – Calanus finmarchicus – har hun tatt doktorgrad på.
– Plankton er jo organismer som svever fritt i vannmassen. Det er selve definisjonen på et plankton, at de ikke har nok egenbevegelse til å kunne svømme mot havstrømmene. De kan svømme vertikalt, opp og ned.
Det gjør den samtidig sårbar for endringer i klima og havtemperatur. Når forskerne beregner hvor mye raudåte som til enhver tid står i havet, er det ut fra fysisk prøvetaking og simulerte datamodeller.
Havforskningsinstituttet har gjennomført to årlige tokt siden 1990-tallet, der plankton håves inn og studeres. Prøvene gir indikasjoner på den totale biomassen. Raudåten er en enorm ressurs, både til konsum og i naturens verdikjede.
Norges viktigste dyr
– Raudåte er Norges viktigste dyr, kanskje Nord-Atlanterens viktigste dyr! sier forskeren.
Den er en god fettkilde for de store pelagiske og kommersielle fiskebestandene. Både sild, makrell, kolmule og torsk beiter på de store planktonbestandene. Særlig for torsk er raudåten viktig, og mindre torskelarver spiser også fint de minste hoppekrepsene.
– Raudåtefisket er omdiskutert. Hvorfor det?
– Det er jo bra at mange er litt skeptiske til nye ting, sånn at de stiller kritiske spørsmål.
Broms mener imidlertid at forskerne har satt en nøktern kvote for uttak av raudåte. 254.000 tonn kan fiskes utenfor dybdekvotene på 1.000 meter, nord for 62. breddegrad og vest for 24 grader øst. Simuleringer, der 60 båter under «perfekte forhold» fisket langt større mengder raudåte, ga ingen røde lys for forskerne. Raudåte som tas ut, erstattes gjennom tilflyt fra resten av havet.
Prøvde å ta ut 10 prosent
– Vi har prøvd å ta ut opptil 10 prosent av biomassen. Det vil altså si at vi har tatt ut 3,3 millioner tonn, og vi kunne ikke se i modellene at det hadde store negative effekter.
Mye av kritikken mot raudåtefisket har gått på kystnært fiske, og på mulig innblanding av fiskelarver i den finmaskede fangstingen.
– Jeg har fått prøver siden 2014. Vi har et ganske godt grunnlag for å si hvor mye fiskelarver som blir tatt.
Når forskerne teller og estimerer opp larvene fra trålprøvene fra hvert fartøy, kan tallet se høyt og skremmende ut, sier Broms.
– Men så er det sånn at fiskelarvene har en veldig høy naturlig dødelighet, så de aller fleste ville ikke bli voksen fisk.
Hør mer om både kontrovers og hvordan klimaendringene påvirker den viktige raudåten ved å klikke på spilleren over. Du finner også Tekfisk i iTunes og på Spotify.
Her finner du noen av våre nyeste episoder:
- Casper (17) og kameratene lar seg ikke skremme av fire uker på havet. Turnusordning og mye penger lokker.
- – En fallgruve med å tegne fiskebåt er at du blir veldig forelsket i selve båten, og så putter du altfor mye oppi
- Den pensjonerte helikopterpiloten vet godt hvilket helikopter forsvaret burde kjøpt inn
- AIS: – Det var på mange måter som å slå på lyset på havet
