Kontrasten mellom det første morsesignalet på 1800-tallet og satsingen på satellitteknologi som Kystverket tar del i, er slående. Det handler både om kommunikasjon, sikkerhet og ikke minst kontroll.

– AIS var jo en virkelig en revolusjon for vår oversikt over hva som skjer på havet, sier Arve Dimmen i denne podkasten:

Slo på lyset

Dimmen er direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester i Kystverket.

Det statlige Kystverket har et ansvar og en finger med i det meste av den teknologiske infrastrukturen langs kysten.

Dimmen tar oss med 25 år tilbake i tid, da myndighetene hadde liten eller ingen kontroll med fartøy som hadde passert horisonten på havet.

– Nå har vi jo egentlig full oversikt over hele seilasen.

En kystkjede av kommunikasjonspunkter, og stadig økende bruk av satellitter gir myndighetene god kontroll over hva som rører seg langs den lange norskekysten.

– Det var på mange måter som å slå på lyset på havet. Nå ser vi veldig mye av hva som foregår.

Øyeblikksbilde av fiskefartøy, gjort tilgjengelig via AIS-systemet. Foto: Marine Traffic

Mer funksjonalitet

Ikke at utviklingen har stoppet opp. AIS-systemet, som til enhver tid viser posisjon og rute for det meste av fartøy skal fases ut. Nå har Kystverket, gjennom Barentswatch-systemet, lansert det nasjonale NAIS.

– Det skal være enkelt for brukeren, samtidig som vi vil bygge ut med mer funksjonalitet etter hvert som behovet oppstår, sier Dimmen.

Nais, som ble lansert så sent som i mai i år, gir mulighet for å se fartøyposisjon både i sanntid, og med to ukers historikk. Kartet gir også brukerne detaljert informasjon om skjær og grunner og vær. Nais tar mål av seg til å gjøre AIS-informasjonen langt mer tilgjengelig og brukervennlig for folk flest, enten på nett eller gjennom andre produkter.

Arve Dimmen er avdelingsdirektør i Kystverket. Foto: Kystverket

Norge først ute

I fjor var Norge første land i verden til å ta i bruk det nye Safetycast-nødnettverket, som gir god dekning også i de sårbare nordområdene. Der dagens nødnettverk baserer seg på geostasjonære Inmarsat sin dekning, vil Safetycast-nettverket også gi kommunikasjon opp i polare områder.

– Dette gir en mye bedre tjeneste i nordområdene enn det vi hadde før.

En tjeneste og et krav som innføres fra 1. juli i år, er VMS – Vessel Monitoring System – som sammen med et elektronisk rapporteringssystem (ERS) skal gi fiskerimyndighetene kontroll på fiskeflåten. Systemet ligner på AIS, men har andre funksjoner, og er et lukket for andre brukere. Bruken av VMS gir ikke lempninger på den pålagte bruken av AIS.

– VMS er et system som Fiskeridirektoratet administrerer og er mer et lukket rapporteringssystem.

Selvgående fartøy krever ny standard

I fremtiden vil kysten se en økning i antallet autonome, selvgående fartøy.

– Er det innarbeidet en internasjonal standard for navigasjon med slike fartøy?

– Nei, det er et område der det finnes veldig lite internasjonale standarder på enda.

Dimmen forteller at det pågår arbeid for å enes om slike standarder, godt hjulpet av norske pilotprosjekt.

Selv om GPS-systemet, som ble åpnet opp for mer detaljert, sivil bruk for rundt 20 år siden, har bare en nøyaktighetsgrad på tre til fem meter.

– Autonome fartøyer slik vi ser det nå, vil nok basere seg på flere ulike systemer der du har radar og kamera for nær navigasjon, i tillegg til GPS og andre ting. Der du krever veldig presisjon, for eksempel ved automatisk dokking, så kan du bruke sensorer i tillegg til satellittnavigasjon, mener Dimmen.

Fortsatt teleks

Hør Arve Dimmen forteller om nye kartstandarder, myndighetenes ønske om å stenge igjen for lagring av dybdedata og at teleks fortsatt har et liv på havet. Det gjør du ved å klikke på spilleren øverst i saken. Du finner også Tekfisk i Itunes og på Spotify.

Her er du noen av våre nyeste episoder: