Forsker Terje van der Meeren er del av det store forskningsprosjektet Icod, eller «Impacts of salmon farming on Atlantic cod spawning grounds». Her studerer forskerne hvordan oppdrett påvirker kysttorskens gyteområder.
– Rundt omkring 20 prosent av torsken hadde mer eller mindre spesialisert seg på å spise oppdrettsfôr, forteller forskeren i den nyeste Tekfisk-podkasten.
Fettsyremarkører
Havforskningsinstituttet spiller en viktig rolle i det tverrfaglige prosjektet, som er finansiert gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Forskerne fant fettsyremarkører både i lever, rogn og melke. Markørene fortalte tydelig at fisken hadde forsynt seg av laksefôr fra oppdrettsanlegg i utvalgte gytefjorder i Smøla.
– Og hvordan kunne vi undersøke det? Laksefôret i dag inneholder en veldig høy andel av fôrmidler som kommer fra landbruket, altså soya og hvete. Faktisk kommer 70 prosent av fôrmidlene fra landbruket, forteller forskeren.
Dette er fôr som mangler marine omega 3-fettsyrer. Laksen produserer til en viss grad de sunne fettstoffene selv. Det gjør ikke torsken.
Ikke pessimistisk
Det er første gang forskerne har sett denne tendensen i et gytefelt, og altså mer enn to kilometer unna havbrukslokalitetene. Hva det vil si for kysttorskens arvestoff og avkom, vet forskerne ennå lite om.
– Fettsyrer er viktige for at eggene skal utvikle seg normalt, og at de skal overleve fram til larvestadiet.
I denne perioden begynner avkommet å spise seg, og vil få rikelig med riktige fettsyrer gjennom plankton og spesielt hoppekreps.
Selv har ikke Meeren problemer med å spise oppdrettslaks, og han er optimistisk for hvordan forskningen kan påvirke hvordan vi behandler miljøet rundt oss.
– Jeg er ikke så veldig pessimistisk. Det er jeg ikke. Men det forutsetter at det tas nok hensyn til naturen til de økologiske prosessene og økosystemene.
Viktig feltarbeid
Det å være ut i felt er noe av det mest givende forsker Terje van der Meeren gjør. I fjor satte den vante seileren brede forskerbein om bord på skoleskipet Statsraad Lehmkuhl, som for tiden er på jordomseiling i forskningsoppdrag. Det å være tett på livet omkring den næringsfattige golfstrømmen der den bryter av og deler seg videre opp nord var en opplevelse, forteller han.
– Det er nettopp i disse grenseflatene mellom varmt og kaldt vann at du har høy og god produksjon av plankton. Det er jo litt det samme som en ser oppover langs norskekysten med det til dels næringsrike atlantiske vannet, sier forskeren.
Det næringsrike vannet gir gode forhold for gyting, for eksempel for skrei.
Den andre bølgen
Også «den andre bølgen» av torskeoppdrett er på forskerens bord. Oppdrett av torsk er ikke ukjent forskning for Meeren, selv om mye gjenstår i det som i dag er en næring i startgropen.
– Torskeoppdrett er jo i kjømda og vokser seg stort.
I fjor var Meeren medforfatter av et kunnskapsgrunnlag på torsk, med blant annet torskegründere som målgruppe. Dokumentet skal dekke det forskerne så langt vet om konsekvensene av det som nå kan vokse til en stor næring.
– Det som er oppsummert i den rapporten kan fritt lastes ned fra nettsidene våre.
Meeren trekker frem at vi og ikke minst forskerne er inne i havets tiår. Det er ikke et tiår uten kontroverser, ikke bare rundt havbruk men også med gruvedrift og deponier for tungmetaller.
Forsker på gruvedeponi
– Vi har et pågående prosjekt siden 2015, der vi blant annet reiser til Repparfjorden og undersøker gytingen hvert år.
Der er mange kunnskapshull som må tettes. I Repparfjorden får forskerne etablert en tidsserie som kan dokumentere en før-situasjon, altså før det etableres et deponi i fjorden. Data fra nærliggende områder kan deretter sammenliknes med utviklingen etter at et deponi er kommet i gang.
– Skjer noe samtidig i begge fjordene, så må vi anta at dette er noe som har sine årsaker i en større regional ting som gjerne ikke er knyttet til etablering av deponi.
Som med torskeoppdrett, er også dette tematikk forskerne ennå vet lite om konsekvensene. Meeren er opptatt av økosystemene, og ikke minst oppvekstvilkårene for livet i havet.
– Vi kommer med kunnskapen, og så er det forvaltningen som tar beslutningene. Vi skal fortsette med å fremskaffe kunnskap for hvordan menneskelig aktivitet påvirker kystøkosystemene som vi er avhengige av.
Du finner Tekfisk-podkasten på fiskeribladet.no og i Itunes og på Spotify.
